Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
betrakte surdeigen som et bilde på synd. Likevel hadde disiplene vanskelig for å forstå
Jesus.
Da de plutselig brøt opp fra Magadan, glemte de å ta mat med. Et eneste brød var alt de
hadde. De mente det var dette Jesus hentydet til som en advarsel mot å kjøpe brød av en
fariseer eller en saddukeer. Deres mangel på tro og åndelig innsikt hadde ofte forledet dem
til å misforstå hans ord på lignende måte. Nå irettesatte Jesus dem fordi de tenkte at han som
hadde mettet tusener med et par fisker og noen byggbrød, hadde gitt denne alvorlige
advarsel bare for å hentyde til timelig føde. Det var fare for at saddukeernes listige
resonnement ville smitte disiplene med vantro, så de kom til å nedvurdere Kristi gjerning.
Disiplene syntes å mene at Mesteren burde ha etterkommet kravet om et tegn fra
himmelen. De trodde at han fullt ut var i stand til å gjøre det, og at et slikt tegn ville bringe
hans fiender til taushet. De oppdaget ikke hykleriet hos disse spissfindige kritikerne.
Flere måneder senere, mens det strømmet folk til i tusenvis, og de stimlet slik sammen at
de holdt på å trå hverandre ned, gjentok Jesus dette. Da begynte Jesus å tale, først og fremst
til disiplene: «Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet!» Når surdeigen kommer i
berøring med melet, virker den umerkelig, og forvandler det slik at alt blir gjennomsyret.
Slik vil hykleriet gjennomtrenge karakteren og livet hvis det får lov til å være i hjertet. Jesus
hadde alt påpekt et slående eksempel på fariseernes hykleri da han fordømte skikken med
«korban», da en sønns pliktforsømmelse mot foreldrene ble unnskyldt under påskudd av
gavmildhet overfor templet.
På en listig måte innførte de skriftlærde og fariseerne villedende prinsipper. De skjulte
den virkelige hensikten med de læresetningene de fremholdt, og benyttet enhver anledning
til å lure dem inn i tilhørernes sinn. Når disse falske prinsippene først fikk innpass, virket de
som surdeigen i melet og gjennomsyret og forvandlet karakteren. Denne falske læren gjorde
det vanskelig for folk å ta imot Kristi ord. Den samme innflytelse er virksom i dag gjennom
dem som prøver å forklare Guds lov ved å tilpasse den til deres skikker. Slike mennesker
angriper ikke loven åpenlyst, men fremholder spekulative teorier som undergraver dens
grunntanker. De utlegger den på en måte som svekker dens kraft.
Fariseernes hykleri var et resultat av deres selviske holdning. Deres mål i livet var å
forherlige seg selv. Det var dette som fikk dem til å forvanske og mistolke Den hellige
skrift, og som gjorde dem blinde for hensikten med Kristi misjon. Til og med disiplene var
utsatt for denne snikende faren. De som regnet seg som Jesu etterfølgere, men som ikke
hadde forlatt alt for virkelig å bli det, var i høy grad påvirket av fariseernes måte å resonnere
på. De vaklet ofte mellom tro og vantro, og de oppfattet ikke visdommens skatter som var
skjult i Kristus.
281