Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Det som fikk jødene til å forkaste Jesu gjerning, var det største bevis på hans
guddommelige natur. Det mest betydningsfulle ved hans mirakler var at de ble til
velsignelse for menneskene. Det mektigste bevis på at han kom fra Gud, var at hans liv
åpenbarte Guds natur. Han gjorde Guds gjerninger og talte Guds ord. Et slikt liv er det
største av alle mirakler.
Når sannhetens budskap blir forkynt i våre dager, er det mange som i likhet med jødene
roper: Vis oss et tegn! Gjør et mirakel! Jesus utførte ikke noe mirakel fordi fariseerne
forlangte det. Han gjorde ikke noe mirakel i ødemarken som svar på Satans fristelser. Han
gir oss ikke kraft til å hevde oss selv eller til å tilfredsstille vantroens og stolthetens krav.
Men evangeliet er ikke uten tegn på dets guddommelige opprinnelse. Er det ikke et mirakel
at vi kan bli fri fra Satans trelldom?
Fiendskap mot Satan er ikke naturlig for mennesker. Det er plantet i oss ved Guds nåde.
Når en person som har vært behersket av en sta, egensindig vilje, blir satt fri og helhjertet lar
seg lede av himmelske krefter, skjer det et mirakel. Det samme er tilfelle når en person som
har levd i store villfarelser, kommer til forståelse av hva som virkelig er sannhet. Hver gang
et menneske vender om og lærer å elske Gud og holde hans bud, blir dette løftet oppfylt:
«Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere.” .
Forandringen i menneskers sinn og forvandlingen av karakteren er et mirakel som
forutsetter en frelser som alltid lever og virker for å redde mennesker. Et konsekvent
kristenliv er et stort mirakel. Når Guds ord blir forkynt, er Den Hellige Ånds nærvær det
tegnet som nå og alltid skulle åpenbare seg for å gjøre Ordet til en fornyende kraft hos dem
som hører det. Dette er Guds vitnesbyrd overfor verden om hans Sønns guddommelige
misjon.
De som ønsket et tegn av Jesus, hadde forherdet seg i vantro, og det i en slik grad at de
ikke oppdaget at hans karakter var lik Guds karakter. De ville ikke innse at hans gjerning
var en oppfyllelse av Den hellige skrift. I lignelsen om den rike mann og Lasarus sa Jesus til
fariseerne: «Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om
noen står opp fra de døde.” Ikke noe tegn hverken i himmelen eller på jorden ville være til
nytte for dem.
Den farlige surdeigen
Jesus «sukket dypt» og vendte seg fra denne gruppen av smålige kritikere og gikk i båten
igjen sammen med disiplene. I sørgmodig taushet drog de på ny over sjøen. Men de vendte
ikke tilbake til den plassen de hadde forlatt. I stedet satte de kursen mot Betsaida, i nærheten
av det hvor de fem tusen var blitt mettet. Da de kom over til den andre siden, sa Jesus: «Pass
dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.» Helt fra Moses’ tid hadde
jødene vært vant til å fjerne all surdeig i sine hus under påskehøytiden. De var opplært til å
280