Kristi Lidenskap_(norsk)

Fariseerne og saddukeerne krever tegn
Kristi Lidenskap
Utsendinger fra fariseerne hadde slått seg sammen med representanter for de rike og
fornemme saddukeerne, prestenes parti og nasjonens skeptikere og aristokrater. Det hadde
hersket bittert fiendskap mellom de to partiene. Saddukeerne prøvde å vinne gunst hos
makthaverne for å kunne opprettholde sin egen stilling og autoritet. Fariseerne derimot nørte
opp under det folkelige hatet mot romerne, og lengtet etter å kunne frigjøre seg fra
erobrernes åk. Nå sluttet fariseerne og saddukeerne seg sammen mot Jesus. Like søker like.
Overalt hvor det finnes onde krefter, vil de slutte seg sammen for å ødelegge det gode.
Nå kom fariseerne og saddukeerne til Kristus og bad om et tegn fra himmelen. Da Israel
på Josvas tid drog ut i krig mot kanaaneerne ved Bet-Horon, stod solen stille på lederens
befaling inntil seieren var vunnet. Mange lignende undere hadde skjedd i Israels-folkets
historie. Nå krevde de at Jesus skulle utføre et slikt tegn. Men det var ikke slike tegn jødene
trengte. Ikke noe ytre bevis kunne gagne dem. Det de behøvde, var åndelig fornyelse, ikke
forstandsmessig opplysning.
Jona-tegnet
Å, dere hyklere! sa Jesus. «Det dere ser på himmelen, vet dere å tyde.» Ved å studere
himmelen kunne de forutsi været - «men tidenes tegn kan dere ikke tyde». Jesu ord, som
ble talt med Den Hellige Ånds kraft, og som overbeviste dem om synd, var det tegnet Gud
hadde gitt til deres frelse. Og tegn direkte fra himmelen var gitt for å stadfeste hans misjon.
Englenes sang for gjeterne, stjernen som veiledet vismennene, duen og røsten fra himmelen
ved hans dåp, vitnet om ham.
Da sukket han dypt og sa: «Hvorfor krever denne slekt et tegn?» «Den skal ikke få noe
annet tegn enn Jona-tegnet. For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store
fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.» Likesom
Jonas forkynnelse var et tegn for folket i Ninive, var Kristi forkynnelse et tegn for hans
generasjon. Men hvilken forskjell det var på måten de tok imot budskapet på! Folket i den
store hedenske byen skalv da de hørte advarselen fra Gud. Konge og stormenn ydmyket seg.
Høy og lav ropte i fellesskap til Gud i himmelen, og han viste dem barmhjertighet. «Folk fra
Ninive,» sa Jesus, «skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For de
vendte om da Jona forkynte sitt budskap - og her er mer enn Jona.”
Hvert mirakel Jesus gjorde, var et tegn på hans guddommelighet. Han gjorde nettopp de
gjerninger som det var forutsagt at Messias skulle utføre. Men for fariseerne var disse
barmhjertighetsgjerninger direkte anstøtelige. De jødiske ledere så med hjerteløs
likegyldighet på menneskelig lidelse. I mange tilfeller var deres egoisme og tyranni årsak til
den lidelse som Jesus lindret. Slik ble hans mirakler en bebreidelse mot dem.
279