06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

Kapittel 44 - Krav om tegn<br />

Siden drog han igjen bort fra landet omkring Tyrus, og tok veien gjennom Sidon og<br />

Dekapolis-landet og kom til Galilea-sjøen. De to besatte fra Gerasener-landet var blitt<br />

helbredet i traktene omkring Dekapolis. Folk her var blitt skrekkslagne over ødeleggelsen av<br />

svinehjorden, og hadde tvunget Jesus til å dra bort fra dem. Men de hadde lyttet til de<br />

budbærerne han lot bli igjen, og derfor var det mange som gjerne ville se ham. Da han så<br />

kom tilbake, samlet det seg en mengde mennesker omkring ham.<br />

Noen kom til ham med en mann som stammet og var døv. Jesus helbredet ikke mannen<br />

bare ved å si et ord slik som han pleide. Han tok ham med seg bort fra folkemengden, stakk<br />

fingrene i ørene hans og rørte ved tungen. Mens han så opp mot himmelen, sukket han ved<br />

tanken på de ører som ikke ville åpne seg for sannheten, og de tungene som nektet å<br />

anerkjenne ham. Da Jesus sa: «Lukk deg opp!» fikk mannen taleevnen tilbake. Uten hensyn<br />

til pålegget om ikke å si det til noen, fortalte han vidt og bredt om helbredelsen.<br />

Jesus gikk opp i et fjellområde, og en mengde mennesker kom til ham. De brakte med<br />

seg sine syke og vanføre og la dem foran ham. Han helbredet dem alle, og selv om folket<br />

var hedninger, priste de Israels Gud. I tre dager fortsatte de å flokke seg omkring Jesus. Om<br />

natten sov de under åpen himmel, og hele dagen samlet de seg ivrig omkring ham for å høre<br />

ham tale og se de gjerninger han gjorde. Da tre dager var gått, hadde de ikke mer mat. Jesus<br />

ville ikke sende dem bort sultne. Derfor oppfordret han disiplene til å gi dem mat. Igjen<br />

viste disiplene sin vantro.<br />

Ved Betsaida hadde de sett hvordan det lille forråd de hadde, ble nok til å mette<br />

folkemengden når Jesus velsignet det. Likevel kom de med alt de hadde, idet de stolte på at<br />

han hadde makt til å mangfoldiggjøre det for den sultne forsamlingen. Dessuten var det<br />

jøder han hadde mettet ved Betsaida, mens disse var hedninger og fremmede. Jødisk fordom<br />

var enda sterk hos disiplene, og de svarte: «Hvordan kan noen skaffe mat her i ødemarken<br />

til å mette alle disse?» Men de gjorde som han sa, og kom til ham med det de hadde - sju<br />

brød og to fisker. Folkemengden ble mettet, og sju fulle kurver ble til overs. Slik ble fire<br />

tusen menn foruten kvinner og barn mettet, og Jesus sendte dem bort, glade og<br />

takknemlige.<br />

Deretter drog han og disiplene over sjøen til Magadan i den sørlige enden av sletten ved<br />

Gennesaret. I grenseområdet ved Tyrus og Sidon var han blitt glad og oppmuntret på grunn<br />

av den tillit den syrisk-fønikiske kvinnen hadde vist. Den hedenske befolkningen i<br />

Dekapolis hadde tatt imot ham med glede. Nå gikk han igjen i land i Galilea, hvor hans<br />

makt var blitt åpenbart på den mest slående måten. Her var de fleste av hans<br />

barmhjertighetsgjerninger blitt utført, og her hadde han forkynt og undervist. Men på dette<br />

stedet ble han møtt med hånlig vantro.<br />

278

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!