Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 42 - Menneskebud og Guds bud
De skriftlærde og fariseerne som ventet å se Jesus ved påskehøytiden, hadde lagt en felle
for ham. Men Jesus visste om deres planer og holdt seg derfor borte. «Fariseerne og noen
skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus.» Da han ikke gikk dit de
var, kom de til ham. En stund hadde det sett ut til at innbyggerne i Galilea ville ta imot Jesus
som Messias, og at presteskapets makt i denne landsdelen ville bli brutt. Utsendelsen av de
tolv apostlene, som betydde en utvidelse av Kristi gjerning og førte disiplene inn i en mer
direkte konfrontasjon med rabbinerne, skapte ny misunnelse hos lederne i Jerusalem.
Spionene som de på et tidligere tidspunkt hadde sendt til Kapernaum, var kommet i
forlegenhet da de prøvde å anklage ham for sabbatsbrudd. Men rabbinerne var oppsatt på å
gjennomføre sin plan. En ny deputasjon ble sendt for å overvåke hans bevegelser og finne
noe de kunne anklage ham for.
Grunnlaget for deres anklage mot ham var nå som før at han satte til side de tradisjonelle
forskrifter som hadde gjort Guds lov til en byrde. Det ble påstått at hensikten med disse
forskriftene var å sikre at loven ble overholdt, men de ble ansett for å være mer hellige enn
selve loven. Når disse kom i konflikt med de bud som ble gitt på Sinai, ble rabbinernes
forskrifter prioritert.
En av de skikker som de var mest nøye med, var den seremonielle renselse. Å forsømme
de formaliteter som skulle overholdes før et måltid, ble regnet som en avskyelig synd som
måtte straffes både i denne verden og i den kommende. Det ble regnet som en fortjenstfull
handling å ta livet av overtrederen. Det fantes utallige regler for renselse. Ens levetid var
knapt tilstrekkelig til å lære dem alle. For dem som forsøkte å overholde rabbinernes krav,
ble hele livet en eneste langvarig kamp mot seremoniell urenhet og en endeløs rundgang av
vasking og renselser. Mens folket var opptatt med bagatellmessige nyanser når det gjaldt å
overholde forskrifter som Gud aldri hadde krevd, ble deres oppmerksomhet ledet bort fra de
store prinsippene i hans lov.
Kristus og disiplene overholdt ikke disse seremonielle regler for renselse, og spionene
gjorde dette til grunnlag for sin fordømmelse. De angrep ikke Kristus direkte, men kom til
ham med kritikk mot disiplene, og sa i folkemengdens påhør: «Hvorfor bryter dine disipler
de forskriftene vi har overtatt fra de gamle? De vasker ikke hendene før de spiser.»
Alltid når sannhetens budskap påvirker mennesker med en særlig kraft, egger Satan til
strid om et eller annet underordnet spørsmål. Slik prøver han å lede oppmerksomheten bort
fra det som er selve saken. Når som helst en god gjerning blir begynt, er det alltid noen som
med sine spissfindigheter er klar til å sette i gang en diskusjon om skikk og bruk og
formaliteter for å lede tanken bort fra de levende realiteter. Når det viser seg at Gud er i ferd
med å virke på en spesiell måte for sitt folk, må de ikke la seg lokke inn i en strid som bare
270