Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Jesus forsøkte ikke å hindre dem som stod i ferd med å forlate ham. Han vendte seg bare
til de tolv og sa: «Vil også dere gå bort?»
Peter svarte med å spørre: «Herre, hvem skal vi gå til?» Og han føyde til: «Du har det
evige livs ord. Og vi tror og vet at du er Guds hellige.»
«Hvem skal vi gå til?» Lærerne i Israel var slaver under formalisme. Fariseerne og
saddukeerne lå i stadig strid med hverandre. Å forlate Jesus ville si det samme som å falle i
hendene på dem som var opptatt med ritualer og seremonier, ærgjerrige personer som bare
tenkte på sin egen ære. Disiplene hadde opplevd mer fred og glede siden de tok imot Jesus
enn i hele sitt tidligere liv. Hvordan kunne de da vende tilbake til dem som hadde hånet og
forfulgt ham som er synderes venn? De hadde lenge ventet på Messias. Nå var han kommet,
og de kunne ikke gå bort fra ham og vende seg til dem som jaktet på hans liv, og som
forfulgte dem fordi de var med Jesus.
«Hvem skal vi gå til?» Ikke bort fra Jesu undervisning om kjærlighet og barmhjertighet,
til vantroens mørke og verdens ondskap. Mens Jesus ble sviktet av mange som hadde vært
vitne til hans underfulle gjerninger, gav Peter uttrykk for disiplenes tro: Du er «Guds
Hellige». Selve tanken på å miste dette sjelens anker fylte dem med frykt og sorg. Å være
uten en frelser var å drive omkring på et mørkt og stormfullt hav.
Mange av Jesu ord og handlinger virker uforståelige for mennesker med en begrenset
innsikt. Men hvert ord og hver handling hadde sin bestemte hensikt i arbeidet for vår frelse.
Hver detalj var beregnet på å bringe frem sitt eget resultat. Hvis vi var i stand til å forstå
Kristi hensikter, ville alt vise seg å være betydningsfullt, fullkomment og i samsvar med
hans misjon.
Selv om vi ikke nå kan fatte Guds gjerninger og hensikter, kan vi likevel fornemme hans
store kjærlighet som ligger til grunn for hele hans handlemåte med menneskene. Den som
lever nær Jesus, vil forstå mye av gudsfryktens hemmelighet. Han vil oppdage den
barmhjertighet som kommer med irettesettelser, som prøver karakteren og bringer hjertets
forsett frem i lyset.
Da Jesus fremholdt den prøvende sannhet som gjorde at så mange av hans etterfølgere
trakk seg tilbake, visste han hva følgen av hans ord ville bli. Men han hadde et
barmhjertighetens forsett å fullbyrde. Han forutså at i fristelsens stund ville hver enkelt av
hans kjære disipler bli hardt prøvet. Sjeleangsten i Getsemane og når han skulle bli forrådt
og korsfestet, ville bli en ytterst tung ildprøve for dem. Hvis det ikke hadde kommet noen
prøve på et tidligere tidspunkt, ville mange som bare handlet ut fra selviske motiver, ha vært
sammen med dem.
268