Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
udødelighet. Men brødet fra himmelen ville gi sjelen næring til evig liv. Jesus sa: «Jeg er
livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer
ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er
kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid.» Til dette
bildet føyer han nå et annet. Bare ved å dø kunne han gi menneskene liv. I de ordene som nå
følger, henviser han til sin død som midlet til frelse: «Det brød jeg vil gi, er mitt legeme som
jeg gir til liv for verden.»
Jødene skulle nettopp feire påsken i Jerusalem til minne om den natten da Israel ble
utfridd og de egyptiske hjem ble hjemsøkt av dødsengelen. Gud ville at de i påskelammet
skulle se Guds lam, og gjennom dette symbolet ta imot ham som gav seg selv for verden.
Men de hadde gjort symbolet til det som alt dreide seg om, uten å akte på den betydning det
hadde. De så ikke Herrens legeme i det. Den samme sannhet som var symbolisert i
påsketjenesten, ble fremholdt i Kristi ord. Likevel forstod de den ikke.
Nå utbrøt rabbinerne i harme: «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?» De lot til å
forstå hans uttalelse på samme bokstavelige måte som Nikodemus da han spurte: «Hvordan
kan en som er gammel, bli født?” På en viss måte fattet de hva Jesus mente, men de var
ikke villige til å innrømme det. Ved å mistyde hans ord håpet de å kunne vekke fordom mot
ham hos folket.
Jesus avdempet ikke sin symbolske fremstilling, men gjentok sannheten i enda sterkere
ordelag: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme
og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker
mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den
sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt
blod, blir i meg og jeg i ham.»
Å spise Kristi legeme og drikke hans blod er å ta imot ham som en personlig frelser, i
troen på at han tilgir våre synder, og at vi er fullkomne i ham. Det er ved å betrakte hans
kjærlighet, ved å dvele ved den, ved å ta den til oss, at vi får del i hans natur. Hva maten er
for legemet, må Kristus være for sjelen. Mat kan ikke gagne oss med mindre vi spiser den
og den blir en del av oss. Slik har Kristus ingen verdi for oss hvis vi ikke kjenner ham som
vår personlige frelser. En teoretisk kunnskap om ham vil ikke hjelpe oss. Vi må bli næret av
ham, ta imot ham så hans liv blir vårt liv. Vi må oppta i oss hans kjærlighet og nåde.
Men selv ikke dette billedspråk kan helt og fullt fremstille den troendes forhold til
Kristus. Jesus sa: «Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham,
slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg.» Slik som Guds Sønn levde ved tro på
Faderen, skal vi leve ved tro på Kristus. Så fullstendig var Jesus overgitt til Guds vilje at
Faderen alene kom til syne i hans liv. Selv om han ble prøvd i alt på samme måte som vi,
264