Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
«Livets brød»
Noen av tilhørerne mente fremdeles at det var vanlig brød Jesus hentydet til. Derfor sa
de: «Herre, gi oss alltid dette brød.» Jesus sa da rett ut: «Jeg er livets brød.» Det bildet Jesus
brukte, var jødene vel kjent med. Inspirert av Den Hellige Ånd hadde Moses sagt at
«mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn». Og
profeten Jeremia hadde skrevet: «Jeg fant dine ord og åt dem, de var til glede for meg.”
Rabbinerne hadde selv et ordtak som sa at å spise brød i åndelig mening var å granske loven
og gjøre gode gjerninger. Det ble ofte sagt at når Messias kom, ville hele Israel bli mettet.
Det profetene lærte, klargjorde den dype åndelige lærdom i miraklet med brødene. Denne
lærdommen prøvde Kristus å klargjøre for sine tilhørere i synagogen. Hadde de forstått Den
hellige skrift, ville de ha forstått hva han mente da han sa: «Jeg er livets brød.» Det var bare
gått en dag siden den store folkemengden som var utmattet og trett, var blitt mettet av det
brødet han hadde gitt dem. Likesom de hadde fått legemlig styrke av dette brødet og var
blitt oppkvikket, ville Kristus gi dem åndelig styrke til evig liv. «Den som kommer til meg,»
sa han, «skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.» Og han føyde til:
«Men jeg har sagt dere at dere har sett meg og likevel ikke tror.»
Den Hellige Ånd hadde åpenbart Kristus for dem. Dag etter dag hadde de vært vitne til
de levende beviser på hans makt. Likevel bad de om enda et tegn. Hadde de fått et slikt tegn,
ville de fortsatt ha vært like vantro som før. Hvis de ikke var blitt overbevist av det de hadde
sett og hørt, var det nytteløst å vise dem flere undergjerninger. Vantroen vil alltid finne
påskudd for tvil, og den vil bortforklare de mest overbevisende fakta.
Igjen appellerte Jesus til deres motvillige sinn: «Den som kommer til meg, vil jeg så visst
ikke støte bort.» Han sa at alle som tok imot ham i tro, skulle få evig liv. Ikke en skulle gå
fortapt. Det var ikke nødvendig for fariseerne og saddukeerne å strides om det fremtidige
liv. Menneskene behøver ikke lenger sørge i håpløs fortvilelse over sine døde. «For dette er
min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham
opp på den siste dag.»
Folkets ledere ble harme
Men folkets ledere ble fortørnet. De sa: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner da
både hans far og hans mor. Hvordan kan han si at han er kommet ned fra himmelen?» De
prøvde å vekke fordom ved hånlig å henvise til Jesu lave byrd. De ymtet foraktelig om hans
liv som en vanlig galileer, og hentydet til hans familie som fattig og uanselig. De sa at
påstandene denne ulærde tømmermannen kom med, ikke fortjente deres oppmerksomhet. På
grunn av hans uforklarlige fødsel kom de med fordekte antydninger om at han var av
tvilsom avstamning. Slik ble de menneskelige omstendigheter i forbindelse med hans fødsel
fremstilt som en skamplett på hans liv.
262