Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Syndens bedrag hadde nådd sitt høydepunkt. Alle midler var tatt i bruk for å forderve
menneskene som åndsvesener. Når Guds Sønn betraktet verden, så han lidelse og
elendighet. Han følte med menneskene når han så hvordan de var blitt offer for Satans
grusomhet. Han led med dem som var i ferd med å bli fordervet og myrdet, og som ville gå
fortapt. De hadde valgt en hersker som lenket dem som fanger til sin stridsvogn. Forvirret
og bedratt beveget de seg i et trist opptog frem mot evig ødeleggelse - til en død hvor det
ikke er noe håp om liv, mot en natt som ikke blir etterfulgt av en morgen. Djevelske krefter
hadde tatt mennesker i besittelse. Menneskekroppen, som var skapt til å være Guds bolig,
var blitt et bosted for demoner. Overnaturlige krefter påvirket sanser, nerver og lidenskaper
til å søke tilfredsstillelse i de skammeligste lyster. Demoner hadde satt sitt stempel på
menneskers ansikt. Det var et speilbilde av uttrykket hos de ondskapens legioner som hadde
besatt dem. Det var et slikt syn verdens gjenløser så. Hvilket syn var det ikke for den
guddommelige renhet!
Synd var blitt en vitenskap, og last ble helliget som en del av religionen. Opprøret hadde
slått dype røtter i hjertet, og menneskets fiendskap mot himmelen var forferdelig. Det ble
godtgjort overfor universet at uten Gud kunne menneskeheten ikke løftes opp. Han som
hadde skapt verden, måtte tilføre den et nytt element av liv og kraft. Med intens interesse
hadde de syndfrie verdener fulgt med for å se Herren reise seg og utslette jordens beboere.
Hvis han gjorde det, var Satan klar til å gjennomføre sin plan om å sikre seg de himmelske
veseners lojalitet. Han hadde erklært at de grunnsetninger Guds herredømme bygger på,
gjorde tilgivelse umulig. Hvis verden ble ødelagt, ville han påstå at hans anklager var
riktige. Han var beredt til å legge skylden på Gud og spre sitt opprør til andre verdener. Men
i stedet for å ødelegge verden sendte Gud sin Sønn for å frelse den. Selv om tross og
fordervelse fantes overalt på jorden, ble det gjort en utvei for å gjenreise den. Nettopp i den
kritiske stund da det så ut som om Satan skulle seire, kom Guds Sønn med budskapet om
nåde. I hver tidsalder hadde Guds kjærlighet vært virksom i den falne slekt.
På tross av menneskenes fordervelse hadde tegnene på Guds barmhjertighet hele tiden
vært synlige. Da så tidens fylde kom, ble Gud herliggjort ved at han øste en flom av legende
nåde ut over verden. Den skulle aldri bli hindret eller stanset før frelsens plan var
fullbyrdet. Satan jublet over at han hadde oppnådd å skjemme Guds bilde i menneskene. Da
var det Kristus kom for å gjenopprette Skaperens bilde i mennesket. Ingen annen enn han
kan fornye den karakter som er blitt ødelagt av synden. Han kom for å fordrive de onde
ånder som hadde behersket viljen. Han kom for å løfte oss opp, for å omforme den
fordervede naturen til å ligne hans egen guddommelige natur og smykke den med sin egen
herlighet.
19