Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
ikke bare opptatt med å skaffe til veie det som trenges for dette livet. Søk heller åndelig
føde, den visdom som varer og gir evig liv. Bare Guds Sønn kan gi oss den, «for på ham har
Gud, Faderen, satt sitt segl».
En kortstund var tilhørernes interesse vakt, og de utbrøt: «Hva er da de gjerninger Gud
vil vi skal gjøre?» De hadde utført mange byrdefulle gjerninger for å kunne oppnå gunst hos
Gud, og de var beredt til å høre om hvilken som helst ny vedtekt som måtte overholdes, og
som kunne gjøre dem fortjent til enda større gunst. Meningen med spørsmålet var: Hva skal
vi gjøre for at vi kan fortjene himmelen? Hvilken pris må vi betale for å oppnå evig liv?
Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har
sendt.» Prisen for himmelen er Jesus. Veien til himmelen går gjennom troen på «Guds lam
som bærer verdens synd».
Vantroen griper om seg
Men folket ville ikke godta denne uttalelsen om guddommelig sannhet. Jesus hadde
utført nettopp det som profetene hadde forutsagt at Messias ville gjøre. Men de hadde ikke
sett det som deres egoistiske forhåpninger hadde forespeilet dem. Riktignok hadde Jesus en
gang mettet folkemengden med fem byggbrød. Men på Moses’ tid var Israel blitt mettet
med manna i førti år, og de ventet langt større velgjerninger av Messias. I sin utilfredshet
spurte de seg selv hvorfor ikke Jesus kunne gi helse, styrke og rikdom til hele folket, all den
stund han hadde utført så mange underfulle gjerninger som de selv hadde vært vitne til.
Hvorfor kunne han ikke fri dem fra deres undertrykkere og gi dem makt og ære?
Den kjensgjerning at han påstod at han var den som Gud hadde sendt, og likevel avslo å
bli Israels konge, var et mysterium de ikke kunne fatte. Hans avslag ble mistydet. Mange
drog den slutning at han ikke våget å hevde sine krav, fordi han selv var i tvil om hans
misjon virkelig var guddommelig. Slik åpnet de opp for vantro, og den sæd Satan hadde
sådd, bar frukt etter sitt slag, i misforståelse og frafall. Halvt spottende spurte nå en
rabbiner: «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva kan du gjøre? Våre fedre
spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.»
Jødene mente at det var Moses som hadde gitt folket manna. De hedret redskapet og så
bort fra ham som utførte selve gjerningen. Deres forfedre hadde murret mot Moses, og
betvilt og benektet hans guddommelige misjon. Slik forkastet nå hans etterkommere ham
som kom med Guds budskap til dem. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere:
Moses gav dere ikke brødet fra himmelen.» Han som hadde gitt dem manna, stod midt
iblant dem. Det var Kristus selv som førte israelittene gjennom ørkenen, og som daglig
mettet dem med brød fra himmelen. Den maten var et forbilde på det virkelige brødet fra
himmelen. Den livgivende Ånd som flyter ut fra Guds ubegrensede forråd, er den virkelige
manna. Jesus sa: «Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
261