Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 41 - Krisestemning i Galilea
Da Jesus forbød folket å utrope ham til konge, visste han at det var kommet til et
vendepunkt i hans liv. Folkemassen som den ene dagen ønsket å sette ham på tronen, ville
vende seg fra ham den neste. Den skuffelsen som deres selviske ærgjerrighet hadde lidd,
ville vende deres kjærlighet til hat og deres lovprisning til forbannelser. Selv om han visste
dette, tok han ingen forholdsregler for å avverge krisen. Helt fra første stund hadde Jesus latt
være å gi sine etterfølgere noe håp om jordisk belønning. Til en som kom og ønsket å bli
hans disippel, sa han: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen
har ikke noe han kan hvile sitt hode på.” Hvis menneskene hadde kunnet få både verden og
Kristus, ville mange ha fulgt ham. Men en slik tjeneste kunne han ikke ta imot. Av dem som
nå hadde sluttet seg til ham, var det mange som hadde latt seg lokke av håpet om et verdslig
rike. Disse måtte rives ut av villfarelsen. Den dype åndelige lærdom i miraklet med brødene
var ikke blitt forstått. Dette måtte gjøres klart, og denne nye åpenbaring ville medføre en
hardere prøve.
Underet med brødene ble omtalt vidt og bredt, og svært tidlig neste morgen strømmet
folk til Betsaida for å treffe Jesus. De kom i store flokker både til lands og til vanns. De som
hadde forlatt ham kvelden før, vendte nå tilbake og ventet å finne ham på samme sted, for
det hadde ikke vært noen båt som kunne ta ham over til den andre siden. Men de lette
forgjeves, og mange drog tilbake til Kapernaum hvor de fremdeles lette etter ham.
I mellomtiden var Jesus kommet til Gennesaret etter bare en dags fravær. Så snart det ble
kjent at han var gått i land, skyndte folk seg «rundt i hele nabolaget og begynte å bære de
syke på bårer dit de hørte at han var».2
En stund etter gikk han til synagogen der han møtte dem som var kommet fra Betsaida.
Av disiplene fikk de vite hvordan han var kommet over sjøen. De fikk høre om den
fryktelige stormen og de mange timene de hadde rodd i motvind, men til ingen nytte;
hvordan Jesus til deres store skrekk kom gående på sjøen, og hvordan hans ord hadde
beroliget dem; hva Peter opplevde, og hvordan stormen plutselig stilnet, og hvordan båten
endelig nådde land. Alt dette ble nøyaktig fortalt til folket som hørte på med undring. Men
mange som ikke nøyde seg med dette, samlet seg omkring Jesus og spurte: «Rabbi, når kom
du hit?» De håpet at han selv skulle fortelle mer om miraklet.
De evige verdier
Jesus tilfredsstilte ikke deres nysgjerrighet. Bedrøvet sa han: «Dere søker meg fordi dere
spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn.» De søkte ham ikke av noe
verdig motiv, men da de hadde spist av brødene og blitt mette, håpet de fremdeles å oppnå
materiell fordel ved å slutte seg til ham. Jesus sa til dem: «Arbeid ikke for den mat som
forgår, men for den mat som består og gir evig liv.» Søk ikke bare materielle fordeler. Vær
260