Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
I den handling Kristus utførte da han sørget for den sultne menneskemengdens materielle
behov, ligger en dyp åndelig lærdom for alle Kristi medarbeidere. Han tok imot fra Faderen
og delte ut til disiplene. De gav det videre til folkemengden, og folket delte med hverandre.
Slik vil alle som er forent med Kristus, ta imot livets brød fra ham og dele det med andre.
I full tillit til Gud tok Jesus det lille forråd av brød, og selv om det bare var en liten
forsyning for disippelflokken, innbød han dem ikke til å spise, men begynte å dele ut mat til
dem og bød dem gi den til folket. Maten ble mangfoldiggjort i hendene hans, og disiplenes
hender var aldri tomme. De var rakt ut mot Kristus som selv er livets brød. Det lille de
hadde, var nok til alle. Da alle var blitt mette, ble det som var til overs, samlet opp, og Jesus
og disiplene spiste sammen av den maten som himmelen hadde skaffet til veie.
Disiplene var bindeleddet mellom Kristus og folket. Dette bør være en stor oppmuntring
for hans disipler i dag. Kristus er det store midtpunktet, kilden til all kraft. Hans disipler skal
få sine forsyninger fra ham. Selv de som er mest begavet og mest åndeligsinnet, kan bare gi
det de har mottatt. Av seg selv kan de ikke yte noe av det som sjelen trenger. Vi kan bare
dele ut det vi får fra Kristus, og vi kan bare ta imot når vi gir videre til andre. Når vi
fortsetter å gi, vil vi fortsatt ta imot, og jo mer vi deler ut, desto mer vil vi få. Slik kan vi
fortsette å tro, være tillitsfulle, ta imot og dele med andre.
Arbeidet med å bygge opp Kristi rike vil gå fremover, selv om det tilsynelatende går
langsomt, og uoverstigelige hindringer synes å tale mot ethvert fremskritt. Verket er av Gud,
og han vil skaffe midler og sende hjelpere, sanne, ivrige disipler som også vil ha hendene
fulle av mat til de mange som sulter. Gud glemmer ikke dem som i kjærlighet arbeider for å
gi livets ord til sultne mennesker. I sin tur vil de rekke hendene ut for å få mat til andre som
sulter.
I vår gjerning for Gud er det en fare for at vi kan stole for mye på hva mennesker med
evner og dyktighet kan utrette. På den måten taper vi vår store mester av syne. Altfor ofte
unnlater en Kristi medarbeider å erkjenne sitt personlige ansvar. Han står i fare for å legge
sin byrde over på organisasjoner i stedet for å sette sin lit til ham som er kilden til all styrke.
Det er en stor feil å sette sin lit til menneskers visdom eller antall når det gjelder Guds
verk. Fremgangsrikt arbeid for Kristus avhenger ikke så mye av antall eller evner som av
rene motiver og den sanne enkelhet som har sin rot i en alvorlig, tillitsfull tro. Vi må være
villige til å bære ansvar og påta oss plikter, og vi må gjøre personlige anstrengelser for slike
som ikke kjenner Kristus. I stedet for å legge ansvaret på en annen som du mener er bedre
utrustet enn du selv er, bør du arbeide med de evner du har.
Når spørsmålet oppstår i ditt sinn: Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan få noe å
spise? må ikke ditt svar bære preg av vantro. Da disiplene hørte Jesu pålegg: «Dere skal gi
dem mat!» dukket alle vanskelighetene opp i deres sinn. De spurte: Skal vi gå bort til
253