Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
skulle fortelle andre det de hadde lært om Guds underfulle gaver. Ikke noe måtte sløses bort.
Ikke et ord som angikk deres evige frelse, skulle falle unyttig til jorden.
Miraklet med brødene lærer oss noe om vår avhengighet av Gud. Da Kristus mettet de
fem tusen, var det ikke annen mat å få der på stedet. Tilsynelatende hadde han ingen
hjelpemidler til rådighet. Her var han på et øde sted med fem tusen menn foruten kvinner og
barn. Han hadde ikke innbudt den store mengden. De kom uten innbydelse eller
oppfordring. Men han visste at når de hadde lyttet til hans undervisning så lenge, ville de
føle seg sultne og trette, for han var likestilt med dem i deres trang etter noe å spise. De var
langt hjemmefra, og det led mot kveld. Mange av dem var uten midler til å kjøpe mat for.
Han som for deres skyld hadde fastet førti dager i ødemarken, ville ikke la dem gå fastende
tilbake til sine hjem. Guds forsyn hadde ført Jesus dit hvor han var, og han stolte på at hans
himmelske Far ville gjøre det som var nødvendig for å avhjelpe trangen.
Vi bør også sette vår lit til Gud når vi kommer i vanskelige situasjoner. Vi bør utvise
klokskap og sunn dømmekraft i hver eneste handling i livet, så vi ikke ved uvørne og
lettsindige handlinger kommer opp i vanskeligheter. Vi skal ikke kaste oss ut i problemer og
forsømme de muligheter Gud har skaffet til veie, eller misbruke de evner han har gitt oss.
Kristi medarbeidere må lyde hans pålegg ubetinget. Verket er Guds, og hvis vi ønsker å
være til velsignelse for andre, må vi følge hans planer. Selvet må ikke gjøres til midtpunkt.
Vårt ego skal ikke ha noen ære.
Hvis vi legger planer i samsvar med våre egne ideer, vil Herren la oss gjøre våre egne
feilgrep. Men om vi kommer i vanskeligheter når vi har fulgt hans plan, vil han utfri oss. Vi
må ikke gi opp i motløshet, men i enhver kritisk situasjon må vi søke hjelp hos ham som har
ubegrensede hjelpemidler til sin rådighet. Ofte vil vi være omgitt av prøvende forhold. Da
skal vi bare stole ubetinget på Gud. Han vil bevare hvert eneste menneske som kommer i
vanskeligheter når han eller hun forsøker å holde seg på Herrens vei.
Ved profeten har Kristus forkynt: «Slik er fasten som jeg vil ha: ... at du deler ditt brød
med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser
en naken.» Han har gitt oss dette pålegg: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle
mennesker!” Men hvor ofte hender det ikke at motet synker og troen svikter når vi ser hvor
stor trangen er og hvor små midler vi rår over. Vi sier likesom Andreas da han så på de fem
byggbrødene og de to små fiskene: «Hva er det til så mange?» Ofte nøler vi, uvillige til å gi
alt vi har.
Og vi er redde for å ofre og til å la oss bruke til fordel for andre. Men Jesus har påbudt
oss: «Dere skal gi dem mat!» Hans befaling er også et løfte, og bak det står den samme makt
som mettet folkemengden ved sjøen.
252