Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap herredømme over et rike som skulle følge etter alle jordiske riker. Det skal aldri i evighet gå til grunne, hadde profeten sagt.6 Selv om bare få forstod arten av Kristi misjon, hersket det likevel en vidt utbredt forventning om en mektig fyrste som skulle opprette sitt rike i Israel, og som skulle frigjøre alle folk. Blendet av selvbedrag Tidens fylde var kommet. På grunn av overtredelse gjennom lange tider var menneskene blitt mer og mer fordervet. Dette gjorde det nødvendig at Frelseren måtte komme. Satan hadde arbeidet for å gjøre avgrunnen mellom jorden og himmelen uoverstigelig, og ved sine løgner hadde han fått menneskene til å ture frem i synd. Hans hensikt var å få slutt på Guds overbærenhet og slokke hans kjærlighet til menneskene, så han ville overlate verden til Satans herredømme. Satan prøvde å holde kunnskapen om Gud borte fra menneskene, vende deres oppmerksomhet vekk fra Guds tempel og opprette sitt eget rike. Det så ut som om hans kamp om herredømmet nesten skulle lykkes. Riktignok har Gud hatt sine redskaper i hvert slektsledd. Selv blant hedningene var det noen som Kristus virket gjennom for å løfte folk opp fra synd og nedverdigelse. Men disse ble foraktet og hatet, og mange av dem led en voldsom død. De mørke skygger som Satan hadde kastet over verden, ble stadig tettere. Ved hjelp av hedenskapet hadde Satan gjennom århundrer ledet menneskene bort fra Gud, men sin store seier vant han da han forvansket Israels tro. Ved å dyrke forestillinger som de selv hadde funnet på, hadde hedningene mistet kunnskapen om Gud og var blitt mer og mer fordervet. Slik gikk det også med Israel. Den tese at mennesket kan frelse seg selv ved sine egne gjerninger, var grunnlaget for enhver hedensk religion. Nå satte den også sitt preg på den jødiske religion. Det var Satan som hadde ført inn dette prinsippet. Hvor som helst det blir hevdet, har menneskene ikke lenger noe vern mot synd. Budskapet om frelse blir formidlet gjennom mennesker. Men jødene hadde prøvd å ta enerett på den sannhet som er evig liv. De hadde lagret den levende manna, og den hadde gått i forråtnelse. Den religion de prøvde å beholde for seg selv, ble til forargelse for andre. De berøvet Gud hans ære og bedrog verden med et forfalsket evangelium. De nektet å overgi seg til Gud så verden kunne bli frelst. I stedet ble de Satans redskaper til å ødelegge den. Det folket som Gud hadde kalt til å være sannhetens støtte og grunnvoll, var blitt Satans representanter, for de utførte den gjerning han ville de skulle gjøre. De gikk frem på en måte som stilte Guds natur i et uriktig lys, idet de fikk verden til å betrakte ham som en tyrann. Selv prestene som gjorde tjeneste i templet, misforstod betydningen av den tjenesten de utførte. De så ikke lenger ut over symbolene til den virkelighet som symbolene stod for. Når de bar frem ofrene, var de som aktører i et skuespill. De forordninger som Gud selv hadde fastsatt, ble gjort til midler som forblindet sinnet og forherdet hjertet. Gud kunne ikke gjøre mer for menneskene gjennom disse kanaler. Hele systemet måtte fjernes. 18

Kristi Lidenskap Syndens bedrag hadde nådd sitt høydepunkt. Alle midler var tatt i bruk for å forderve menneskene som åndsvesener. Når Guds Sønn betraktet verden, så han lidelse og elendighet. Han følte med menneskene når han så hvordan de var blitt offer for Satans grusomhet. Han led med dem som var i ferd med å bli fordervet og myrdet, og som ville gå fortapt. De hadde valgt en hersker som lenket dem som fanger til sin stridsvogn. Forvirret og bedratt beveget de seg i et trist opptog frem mot evig ødeleggelse - til en død hvor det ikke er noe håp om liv, mot en natt som ikke blir etterfulgt av en morgen. Djevelske krefter hadde tatt mennesker i besittelse. Menneskekroppen, som var skapt til å være Guds bolig, var blitt et bosted for demoner. Overnaturlige krefter påvirket sanser, nerver og lidenskaper til å søke tilfredsstillelse i de skammeligste lyster. Demoner hadde satt sitt stempel på menneskers ansikt. Det var et speilbilde av uttrykket hos de ondskapens legioner som hadde besatt dem. Det var et slikt syn verdens gjenløser så. Hvilket syn var det ikke for den guddommelige renhet! Synd var blitt en vitenskap, og last ble helliget som en del av religionen. Opprøret hadde slått dype røtter i hjertet, og menneskets fiendskap mot himmelen var forferdelig. Det ble godtgjort overfor universet at uten Gud kunne menneskeheten ikke løftes opp. Han som hadde skapt verden, måtte tilføre den et nytt element av liv og kraft. Med intens interesse hadde de syndfrie verdener fulgt med for å se Herren reise seg og utslette jordens beboere. Hvis han gjorde det, var Satan klar til å gjennomføre sin plan om å sikre seg de himmelske veseners lojalitet. Han hadde erklært at de grunnsetninger Guds herredømme bygger på, gjorde tilgivelse umulig. Hvis verden ble ødelagt, ville han påstå at hans anklager var riktige. Han var beredt til å legge skylden på Gud og spre sitt opprør til andre verdener. Men i stedet for å ødelegge verden sendte Gud sin Sønn for å frelse den. Selv om tross og fordervelse fantes overalt på jorden, ble det gjort en utvei for å gjenreise den. Nettopp i den kritiske stund da det så ut som om Satan skulle seire, kom Guds Sønn med budskapet om nåde. I hver tidsalder hadde Guds kjærlighet vært virksom i den falne slekt. På tross av menneskenes fordervelse hadde tegnene på Guds barmhjertighet hele tiden vært synlige. Da så tidens fylde kom, ble Gud herliggjort ved at han øste en flom av legende nåde ut over verden. Den skulle aldri bli hindret eller stanset før frelsens plan var fullbyrdet. Satan jublet over at han hadde oppnådd å skjemme Guds bilde i menneskene. Da var det Kristus kom for å gjenopprette Skaperens bilde i mennesket. Ingen annen enn han kan fornye den karakter som er blitt ødelagt av synden. Han kom for å fordrive de onde ånder som hadde behersket viljen. Han kom for å løfte oss opp, for å omforme den fordervede naturen til å ligne hans egen guddommelige natur og smykke den med sin egen herlighet. 19

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

herredømme over et rike som skulle følge etter alle jordiske riker. Det skal aldri i evighet gå<br />

til grunne, hadde profeten sagt.6 Selv om bare få forstod arten av <strong>Kristi</strong> misjon, hersket det<br />

likevel en vidt utbredt forventning om en mektig fyrste som skulle opprette sitt rike i Israel,<br />

og som skulle frigjøre alle folk.<br />

Blendet av selvbedrag<br />

Tidens fylde var kommet. På grunn av overtredelse gjennom lange tider var menneskene<br />

blitt mer og mer fordervet. Dette gjorde det nødvendig at Frelseren måtte komme. Satan<br />

hadde arbeidet for å gjøre avgrunnen mellom jorden og himmelen uoverstigelig, og ved sine<br />

løgner hadde han fått menneskene til å ture frem i synd. Hans hensikt var å få slutt på Guds<br />

overbærenhet og slokke hans kjærlighet til menneskene, så han ville overlate verden til<br />

Satans herredømme.<br />

Satan prøvde å holde kunnskapen om Gud borte fra menneskene, vende deres<br />

oppmerksomhet vekk fra Guds tempel og opprette sitt eget rike. Det så ut som om hans<br />

kamp om herredømmet nesten skulle lykkes. Riktignok har Gud hatt sine redskaper i hvert<br />

slektsledd. Selv blant hedningene var det noen som Kristus virket gjennom for å løfte folk<br />

opp fra synd og nedverdigelse. Men disse ble foraktet og hatet, og mange av dem led en<br />

voldsom død. De mørke skygger som Satan hadde kastet over verden, ble stadig tettere. Ved<br />

hjelp av hedenskapet hadde Satan gjennom århundrer ledet menneskene bort fra Gud, men<br />

sin store seier vant han da han forvansket Israels tro. Ved å dyrke forestillinger som de selv<br />

hadde funnet på, hadde hedningene mistet kunnskapen om Gud og var blitt mer og mer<br />

fordervet. Slik gikk det også med Israel. Den tese at mennesket kan frelse seg selv ved sine<br />

egne gjerninger, var grunnlaget for enhver hedensk religion. Nå satte den også sitt preg på<br />

den jødiske religion. Det var Satan som hadde ført inn dette prinsippet. Hvor som helst det<br />

blir hevdet, har menneskene ikke lenger noe vern mot synd.<br />

Budskapet om frelse blir formidlet gjennom mennesker. Men jødene hadde prøvd å ta<br />

enerett på den sannhet som er evig liv. De hadde lagret den levende manna, og den hadde<br />

gått i forråtnelse. Den religion de prøvde å beholde for seg selv, ble til forargelse for andre.<br />

De berøvet Gud hans ære og bedrog verden med et forfalsket evangelium. De nektet å<br />

overgi seg til Gud så verden kunne bli frelst. I stedet ble de Satans redskaper til å ødelegge<br />

den. Det folket som Gud hadde kalt til å være sannhetens støtte og grunnvoll, var blitt<br />

Satans representanter, for de utførte den gjerning han ville de skulle gjøre. De gikk frem på<br />

en måte som stilte Guds natur i et uriktig lys, idet de fikk verden til å betrakte ham som en<br />

tyrann. Selv prestene som gjorde tjeneste i templet, misforstod betydningen av den tjenesten<br />

de utførte. De så ikke lenger ut over symbolene til den virkelighet som symbolene stod for.<br />

Når de bar frem ofrene, var de som aktører i et skuespill. De forordninger som Gud selv<br />

hadde fastsatt, ble gjort til midler som forblindet sinnet og forherdet hjertet. Gud kunne ikke<br />

gjøre mer for menneskene gjennom disse kanaler. Hele systemet måtte fjernes.<br />

18

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!