Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Filip så ut over dette hav av mennesker og tenkte på hvor umulig det ville være å skaffe mat nok til en slik mengde. Han svarte at brød for to hundre denarer på langt nær ville være nok til at hver av dem kunne få et lite stykke. Jesus spurte hvor mye mat de kunne få tak i blant dem som var til stede. Det er en liten gutt her, sa Andreas, han har fem byggbrød og to fisker, men hva er det til så mange? Jesus bød at de skulle bringe det til ham. Så sa han til disiplene at de skulle la folket sette seg ned i gresset i flokker på femti eller hundre, så de kunne holde orden, og alle kunne være vitne til det han var i ferd med å gjøre. Da dette var gjort, tok han brødene og fiskene, løftet blikket mot himmelen og velsignet dem. Deretter brøt han dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut til mengden. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, hele tolv kurver. Han som viste menneskene hvordan de skulle finne fred og lykke, var like opptatt av deres fysiske som av deres åndelige behov. Folk var trette og utmattet. Der var mødre med spedbarn i armene, og små barn som klynget seg til dem. Mange hadde stått der i timevis. De hadde lyttet så intenst til Kristi ord at de ikke en eneste gang hadde tenkt på å sette seg ned. Mengden var dessuten så stor at det var fare for at de kunne tråkke hverandre ned. Jesus ville gi dem anledning til å hvile, og han bad dem sette seg. Det var mye gress der, så alle kunne få en behagelig hvil. Kristus gjorde aldri et mirakel uten i den hensikt å avhjelpe en virkelig nød. Hvert mirakel var av en slik art at det ville vise folk vei til livets tre, der «bladene på treet er til legedom for folkene». Den enkle maten som disiplene delte ut, inneholdt en hel skatt av lærdommer. Fiskene og byggbrødene var dagligkost for fiskerbefolkningen omkring Gennesaretsjøen. Kristus kunne hil dekket et rikt bord, men mat som ble tilberedt bare for å tilfredsstille appetitten, ville ikke ha lært dem hva som kunne være til gagn. Kristus viste dem at det naturlige kostholdet som Gud hadde sørget for, var blitt forvansket. Aldri er overdådige festmåltider som er tilberedt for å tilfredsstille en forvendt smak, blitt nytt med større glede enn den hvile og den enkle kost som Kristus skaffet til veie så langt borte fra de steder hvor folk bodde. Hvis menneskene i dag var mer enkle i sine vaner og levde i samsvar med naturens lover slik som Adam og Eva gjorde i begynnelsen, ville det være matforsyninger nok til menneskehetens behov. Det ville være færre innbilte behov og flere anledninger til å arbeide etter Guds plan. Men selviskhet og ettergivenhet overfor en unaturlig smak har brakt synd og elendighet inn i verden. Det er en følge av mangel på måtehold på den ene siden og direkte nød på den andre. 250
Kristi Lidenskap Jesus forsøkte ikke å dra menneskene til seg ved å tilfredsstille ønsket om luksus. Disse mange menneskene var trette og sultne etter en lang og innholdsrik dag. For dem var det enkle måltidet ikke bare en forsikring om hans makt, men om hans kjærlige omsorg for dem når det gjaldt livets vanlige behov. Jesus har ikke lovt sine etterfølgere den overdådighet verden kan tilby. Maten de spiser, kan være enkel, kanskje til og med knapp, og deres lodd i livet kan være vanskeliggjort på grunn av fattigdom. Men han har gitt sitt ord til pant på at han vil avhjelpe deres nød, og han har gitt løfte om det som er langt bedre enn verdslige goder: en stadig forsikring om at han selv er hos dem. Ved å mette de fem tusen fjerner Jesus sløret fra naturens verden og åpenbarer den kraft som stadig er i virksomhet til gagn for oss. Hver eneste dag utfører Gud et mirakel ved å frembringe jordens grøde. Ved naturens hjelpemidler foregår den samme gjerning som Jesus utførte da han mettet folkemengden. Menneskene bearbeider jorden og sår sæden, men det er livet fra Gud som får den til å spire. Det er regnet, luften og solskinnet fra Gud som gjør at jorden gir grøde: «først strå; så aks og til sist modent korn i akset». 1 Bespisningsunderet - og hva vi kan lære av det Det er Gud som hver dag metter millioner fra verdens høstmarker. Menneskene blir oppfordret til å samarbeide med Gud ved å ta vare på kornet og lage brødet. Derfor glemmer de hvordan Gud hele tiden er med i det som skjer. De gir ikke Gud den ære han har krav på. Det som hans makt utretter, tilskrives naturlige årsaker eller menneskers egen innsats. Mennesker blir forherliget i stedet for Gud. Hans gode gaver blir misbrukt til egennyttige formål, og blir dermed en forbannelse i stedet for en velsignelse. Gud vil gjerne forandre alt dette. Han ønsker at våre sløve sanser skal skjerpes til å kunne fatte hans barmhjertighet og godhet, så vi kan ære ham for hans veldige gjerninger. Han ønsker at vi skal anerkjenne ham i de gaver han gir oss, så de kan bli til velsignelse for oss, slik som hans hensikt er. Det var derfor Jesus utførte sine undergjerninger. Etter at de mange menneskene hadde spist seg mette, var det mye mat til overs. Men han som rår over Allmaktens hjelpekilder, sa: «Sank sammen de stykkene som er blitt til overs, slik at ingen ting går til spille.» Disse ordene betydde mer enn bare å legge brødet i kurvene. De inneholdt en dobbelt lærdom. Ikke noe måtte sløses bort. Vi må ikke la noen materiell fordel være ubenyttet. Vi bør ikke forsømme noe som kan gagne et annet menneske, og vi bør ta vare på alt, som vil kunne avhjelpe nøden hos dem som sulter. Den samme påpasselighet bør vises også når det gjelder åndelige verdier. Da restene ble samlet i kurvene, tenkte folk på sine venner hjemme. De ville gjerne at de også skulle få av det brødet som Kristus hadde velsignet. Innholdet i kurvene ble derfor delt ut til den ivrige folkemengden som tok det med til stedene omkring. Slik skulle de som hadde vært med til måltidet, gi andre av det brødet som kommer fra himmelen for å stille sjelens hunger. De 251
- Page 208 and 209: Kristi Lidenskap en forsikring om a
- Page 210 and 211: Kristi Lidenskap De som ikke bevare
- Page 212 and 213: Kristi Lidenskap deres synder, og n
- Page 214 and 215: Kristi Lidenskap middel til å før
- Page 216 and 217: Kristi Lidenskap beklagelige uovere
- Page 218 and 219: Kristi Lidenskap så vakre at de ov
- Page 220 and 221: Kristi Lidenskap Kapittel 32 - Offi
- Page 222 and 223: Kristi Lidenskap Abraham og Isak og
- Page 224 and 225: Kristi Lidenskap Kapittel 33 - Jesu
- Page 226 and 227: Kristi Lidenskap Så føyde Jesus t
- Page 228 and 229: Kristi Lidenskap nedsettende ord vi
- Page 230 and 231: Kristi Lidenskap Kapittel 34 - Alle
- Page 232 and 233: Kristi Lidenskap I Kristi sinn var
- Page 234 and 235: Kristi Lidenskap Kapittel 35 - Makt
- Page 236 and 237: Kristi Lidenskap Likesom Jesus hvil
- Page 238 and 239: Kristi Lidenskap Denne åpenbaring
- Page 240 and 241: Kristi Lidenskap I alle livssituasj
- Page 242 and 243: Kristi Lidenskap piken stirret med
- Page 244 and 245: Kristi Lidenskap middagstid». Men
- Page 246 and 247: Kristi Lidenskap velgjerninger som
- Page 248 and 249: Kristi Lidenskap «Jeg sender dere
- Page 250 and 251: Kristi Lidenskap granske Guds ord f
- Page 252 and 253: Kristi Lidenskap opptreden, ved å
- Page 254 and 255: Kristi Lidenskap Mens disiplene var
- Page 256 and 257: Kristi Lidenskap søkte han guddomm
- Page 260 and 261: Kristi Lidenskap skulle fortelle an
- Page 262 and 263: Kristi Lidenskap landsbyene og kjø
- Page 264 and 265: Kristi Lidenskap sammen for å feir
- Page 266 and 267: Kristi Lidenskap sine disipler. Da
- Page 268 and 269: Kristi Lidenskap Kapittel 41 - Kris
- Page 270 and 271: Kristi Lidenskap «Livets brød» N
- Page 272 and 273: Kristi Lidenskap udødelighet. Men
- Page 274 and 275: Kristi Lidenskap frelser. Når de t
- Page 276 and 277: Kristi Lidenskap Jesus forsøkte ik
- Page 278 and 279: Kristi Lidenskap Kapittel 42 - Menn
- Page 280 and 281: Kristi Lidenskap Utsendingene fra J
- Page 282 and 283: Kristi Lidenskap Kapittel 43 - Evan
- Page 284 and 285: Kristi Lidenskap Jesus er tilfreds.
- Page 286 and 287: Kristi Lidenskap Kapittel 44 - Krav
- Page 288 and 289: Kristi Lidenskap Det som fikk jøde
- Page 290 and 291: Kristi Lidenskap Selv disiplene had
- Page 292 and 293: Kristi Lidenskap Davids sønn. Folk
- Page 294 and 295: Kristi Lidenskap den gjerning Ordet
- Page 296 and 297: Kristi Lidenskap Det Jesus uttalte,
- Page 298 and 299: Kristi Lidenskap Kapittel 46 - På
- Page 300 and 301: Kristi Lidenskap vil komme «i sin
- Page 302 and 303: Kristi Lidenskap Kapittel 47 - Herr
- Page 304 and 305: Kristi Lidenskap Jesus snur seg mot
- Page 306 and 307: Kristi Lidenskap Kapittel 48 - Hvem
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Jesus forsøkte ikke å dra menneskene til seg ved å tilfredsstille ønsket om luksus. Disse<br />
mange menneskene var trette og sultne etter en lang og innholdsrik dag. For dem var det<br />
enkle måltidet ikke bare en forsikring om hans makt, men om hans kjærlige omsorg for dem<br />
når det gjaldt livets vanlige behov. Jesus har ikke lovt sine etterfølgere den overdådighet<br />
verden kan tilby. Maten de spiser, kan være enkel, kanskje til og med knapp, og deres lodd i<br />
livet kan være vanskeliggjort på grunn av fattigdom. Men han har gitt sitt ord til pant på at<br />
han vil avhjelpe deres nød, og han har gitt løfte om det som er langt bedre enn verdslige<br />
goder: en stadig forsikring om at han selv er hos dem.<br />
Ved å mette de fem tusen fjerner Jesus sløret fra naturens verden og åpenbarer den kraft<br />
som stadig er i virksomhet til gagn for oss. Hver eneste dag utfører Gud et mirakel ved å<br />
frembringe jordens grøde. Ved naturens hjelpemidler foregår den samme gjerning som Jesus<br />
utførte da han mettet folkemengden. Menneskene bearbeider jorden og sår sæden, men det<br />
er livet fra Gud som får den til å spire. Det er regnet, luften og solskinnet fra Gud som gjør<br />
at jorden gir grøde: «først strå; så aks og til sist modent korn i akset». 1<br />
Bespisningsunderet - og hva vi kan lære av det<br />
Det er Gud som hver dag metter millioner fra verdens høstmarker. Menneskene blir<br />
oppfordret til å samarbeide med Gud ved å ta vare på kornet og lage brødet. Derfor glemmer<br />
de hvordan Gud hele tiden er med i det som skjer. De gir ikke Gud den ære han har krav på.<br />
Det som hans makt utretter, tilskrives naturlige årsaker eller menneskers egen innsats.<br />
Mennesker blir forherliget i stedet for Gud. Hans gode gaver blir misbrukt til egennyttige<br />
formål, og blir dermed en forbannelse i stedet for en velsignelse.<br />
Gud vil gjerne forandre alt dette. Han ønsker at våre sløve sanser skal skjerpes til å kunne<br />
fatte hans barmhjertighet og godhet, så vi kan ære ham for hans veldige gjerninger. Han<br />
ønsker at vi skal anerkjenne ham i de gaver han gir oss, så de kan bli til velsignelse for oss,<br />
slik som hans hensikt er. Det var derfor Jesus utførte sine undergjerninger.<br />
Etter at de mange menneskene hadde spist seg mette, var det mye mat til overs. Men han<br />
som rår over Allmaktens hjelpekilder, sa: «Sank sammen de stykkene som er blitt til overs,<br />
slik at ingen ting går til spille.» Disse ordene betydde mer enn bare å legge brødet i kurvene.<br />
De inneholdt en dobbelt lærdom. Ikke noe måtte sløses bort. Vi må ikke la noen materiell<br />
fordel være ubenyttet. Vi bør ikke forsømme noe som kan gagne et annet menneske, og vi<br />
bør ta vare på alt, som vil kunne avhjelpe nøden hos dem som sulter.<br />
Den samme påpasselighet bør vises også når det gjelder åndelige verdier. Da restene ble<br />
samlet i kurvene, tenkte folk på sine venner hjemme. De ville gjerne at de også skulle få av<br />
det brødet som Kristus hadde velsignet. Innholdet i kurvene ble derfor delt ut til den ivrige<br />
folkemengden som tok det med til stedene omkring. Slik skulle de som hadde vært med til<br />
måltidet, gi andre av det brødet som kommer fra himmelen for å stille sjelens hunger. De<br />
251