Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Jesus forsøkte ikke å dra menneskene til seg ved å tilfredsstille ønsket om luksus. Disse
mange menneskene var trette og sultne etter en lang og innholdsrik dag. For dem var det
enkle måltidet ikke bare en forsikring om hans makt, men om hans kjærlige omsorg for dem
når det gjaldt livets vanlige behov. Jesus har ikke lovt sine etterfølgere den overdådighet
verden kan tilby. Maten de spiser, kan være enkel, kanskje til og med knapp, og deres lodd i
livet kan være vanskeliggjort på grunn av fattigdom. Men han har gitt sitt ord til pant på at
han vil avhjelpe deres nød, og han har gitt løfte om det som er langt bedre enn verdslige
goder: en stadig forsikring om at han selv er hos dem.
Ved å mette de fem tusen fjerner Jesus sløret fra naturens verden og åpenbarer den kraft
som stadig er i virksomhet til gagn for oss. Hver eneste dag utfører Gud et mirakel ved å
frembringe jordens grøde. Ved naturens hjelpemidler foregår den samme gjerning som Jesus
utførte da han mettet folkemengden. Menneskene bearbeider jorden og sår sæden, men det
er livet fra Gud som får den til å spire. Det er regnet, luften og solskinnet fra Gud som gjør
at jorden gir grøde: «først strå; så aks og til sist modent korn i akset». 1
Bespisningsunderet - og hva vi kan lære av det
Det er Gud som hver dag metter millioner fra verdens høstmarker. Menneskene blir
oppfordret til å samarbeide med Gud ved å ta vare på kornet og lage brødet. Derfor glemmer
de hvordan Gud hele tiden er med i det som skjer. De gir ikke Gud den ære han har krav på.
Det som hans makt utretter, tilskrives naturlige årsaker eller menneskers egen innsats.
Mennesker blir forherliget i stedet for Gud. Hans gode gaver blir misbrukt til egennyttige
formål, og blir dermed en forbannelse i stedet for en velsignelse.
Gud vil gjerne forandre alt dette. Han ønsker at våre sløve sanser skal skjerpes til å kunne
fatte hans barmhjertighet og godhet, så vi kan ære ham for hans veldige gjerninger. Han
ønsker at vi skal anerkjenne ham i de gaver han gir oss, så de kan bli til velsignelse for oss,
slik som hans hensikt er. Det var derfor Jesus utførte sine undergjerninger.
Etter at de mange menneskene hadde spist seg mette, var det mye mat til overs. Men han
som rår over Allmaktens hjelpekilder, sa: «Sank sammen de stykkene som er blitt til overs,
slik at ingen ting går til spille.» Disse ordene betydde mer enn bare å legge brødet i kurvene.
De inneholdt en dobbelt lærdom. Ikke noe måtte sløses bort. Vi må ikke la noen materiell
fordel være ubenyttet. Vi bør ikke forsømme noe som kan gagne et annet menneske, og vi
bør ta vare på alt, som vil kunne avhjelpe nøden hos dem som sulter.
Den samme påpasselighet bør vises også når det gjelder åndelige verdier. Da restene ble
samlet i kurvene, tenkte folk på sine venner hjemme. De ville gjerne at de også skulle få av
det brødet som Kristus hadde velsignet. Innholdet i kurvene ble derfor delt ut til den ivrige
folkemengden som tok det med til stedene omkring. Slik skulle de som hadde vært med til
måltidet, gi andre av det brødet som kommer fra himmelen for å stille sjelens hunger. De
251