Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Filip så ut over dette hav av mennesker og tenkte på hvor umulig det ville være å skaffe
mat nok til en slik mengde. Han svarte at brød for to hundre denarer på langt nær ville være
nok til at hver av dem kunne få et lite stykke. Jesus spurte hvor mye mat de kunne få tak i
blant dem som var til stede. Det er en liten gutt her, sa Andreas, han har fem byggbrød og to
fisker, men hva er det til så mange? Jesus bød at de skulle bringe det til ham. Så sa han til
disiplene at de skulle la folket sette seg ned i gresset i flokker på femti eller hundre, så de
kunne holde orden, og alle kunne være vitne til det han var i ferd med å gjøre. Da dette var
gjort, tok han brødene og fiskene, løftet blikket mot himmelen og velsignet dem. Deretter
brøt han dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut til mengden. Og alle
spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, hele tolv
kurver.
Han som viste menneskene hvordan de skulle finne fred og lykke, var like opptatt av
deres fysiske som av deres åndelige behov. Folk var trette og utmattet. Der var mødre med
spedbarn i armene, og små barn som klynget seg til dem. Mange hadde stått der i timevis.
De hadde lyttet så intenst til Kristi ord at de ikke en eneste gang hadde tenkt på å sette seg
ned. Mengden var dessuten så stor at det var fare for at de kunne tråkke hverandre ned.
Jesus ville gi dem anledning til å hvile, og han bad dem sette seg. Det var mye gress der, så
alle kunne få en behagelig hvil.
Kristus gjorde aldri et mirakel uten i den hensikt å avhjelpe en virkelig nød. Hvert
mirakel var av en slik art at det ville vise folk vei til livets tre, der «bladene på treet er til
legedom for folkene». Den enkle maten som disiplene delte ut, inneholdt en hel skatt av
lærdommer. Fiskene og byggbrødene var dagligkost for fiskerbefolkningen omkring
Gennesaretsjøen. Kristus kunne hil dekket et rikt bord, men mat som ble tilberedt bare for å
tilfredsstille appetitten, ville ikke ha lært dem hva som kunne være til gagn. Kristus viste
dem at det naturlige kostholdet som Gud hadde sørget for, var blitt forvansket. Aldri er
overdådige festmåltider som er tilberedt for å tilfredsstille en forvendt smak, blitt nytt med
større glede enn den hvile og den enkle kost som Kristus skaffet til veie så langt borte fra de
steder hvor folk bodde.
Hvis menneskene i dag var mer enkle i sine vaner og levde i samsvar med naturens lover
slik som Adam og Eva gjorde i begynnelsen, ville det være matforsyninger nok til
menneskehetens behov. Det ville være færre innbilte behov og flere anledninger til å arbeide
etter Guds plan.
Men selviskhet og ettergivenhet overfor en unaturlig smak har brakt synd og elendighet
inn i verden. Det er en følge av mangel på måtehold på den ene siden og direkte nød på den
andre.
250