Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 39 - Mat til mange
Kristus hadde trukket seg tilbake til et ensomt sted sammen med disiplene. Men denne
sjeldne stunden i fred og ro skulle snart bli avbrutt. Disiplene mente at de hadde funnet et
sted hvor de ikke ville bli forstyrret, men så snart folkemengden ble klar over at Jesus ikke
lenger var der, spurte de: «Hvor er han?» Noen blant dem hadde lagt merke til i hvilken
retning Jesus og disiplene hadde dratt. Mange gikk til fots for å nå dem igjen, mens andre
brukte båt og fulgte etter over sjøen.
Det var kort før påske, og grupper av pilegrimer fra fjern og nær var på vei til Jerusalem
for å se Jesus. Flere og flere strømmet til, inntil det var samlet omkring fem tusen menn
foruten kvinner og barn. Før Jesus kom inn til land på den andre siden, var det en mengde
mennesker som ventet på ham. Han kom imidlertid i land uten at noen la merke til det, og
var en liten stund alene sammen med disiplene.
Fra åskanten betraktet han mengden som beveget seg, og han fikk inderlig medlidenhet
med dem. Selv om han var blitt forstyrret og ikke fikk hvile, ble han ikke utålmodig. Han så
et større behov som krevde hans oppmerksomhet, mens han betraktet folk som stadig
fortsatte å komme. «Han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde.»
Han forlot sitt tilfluktssted og fant en høvelig plass hvor han kunne ta seg av dem. De fikk
ingen hjelp hos prestene og rådsherrene, men fra Kristus strømmet livets vann ut til legedom
mens han underviste folkemengden om frelsens vei.
Folk lyttet til nådens og barmhjertighetens ord som Guds Sønn talte. De enkle og
lettfattelige ordene var som balsam for deres sinn. Hans legende hånd brakte glede og liv til
de døende, og gav lindring og helse til dem som led av forskjellige sykdommer. Denne
dagen var som en himmel på jord for dem, og de tenkte slett ikke på hvor lenge det var siden
de sist hadde fått mat.
Etter hvert ble det langt ut på dagen. Solen holdt på å dale i vest, men folk ble hvor de
var. Jesus hadde arbeidet hele dagen uten mat eller hvile.Han var blek av tretthet og sult, og
disiplene tryglet ham om å holde opp. Men han kunne ikke løsrive seg fra mengden som
trengte seg inn på ham.
Til sist kom disiplene til ham og bad innstendig om at folket for sin egen skyld måtte få
dra hjem. Mange var kommet langveisfra og hadde ikke spist siden om morgenen. I
landsbyene og småstedene omkring ville de kanskje kunne kjøpe seg mat. Men Jesus sa:
«Dere skal gi dem mat.» Så snudde han seg mot Filip og spurte: «Hvor skal vi kjøpe brød,
så alle disse kan få noe å spise?» Dette sa han for å prøve hans tro.
Miraklet med brødene og fiskene
249