Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 38 - Hvile for kropp og sjel
Da disiplene kom tilbake fra sin misjonsreise, samlet de seg igjen omkring Jesus og
fortalte ham alt det de hadde gjort og hva de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom
med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt!» For det var så mange som kom
og gikk, at de ikke engang fikk tid til å spise. Disiplene kom til Jesus og fortalte ham alt
sammen. Deres fortrolige forhold til ham gav dem mot til å legge frem både deres gode og
mindre gode erfaringer, deres glede over resultatene av sitt arbeid, og sorgen over sine
mangler, feil og svakheter. De hadde begått feil i begynnelsen av sitt arbeid som
evangelister, og da de åpenhjertig fortalte Jesus det de hadde opplevd, så han at de trengte
mye undervisning. Han så også at de var blitt slitne av arbeidet, og at de trengte hvile.
Der hvor de nå var, kunne de ikke få den ro de trengte. Folk flokket seg omkring Jesus,
ivrige etter å bli helbredet og etter å lytte til ham. Mange følte seg dratt til ham, for han
syntes å være selve kilden til alle velsignelser. En hel del av dem som den gang flokket seg
omkring Jesus for å få heisens kostelige gave, tok imot ham som sin frelser. Mange andre
som var redde for å bekjenne ham på grunn av fariseerne, vendte om da Den Hellige Ånd
ble gitt, og de erkjente overfor de arge prestene og rådsherrene at han var Guds Sønn.
Kristus lengtet nå etter å kunne trekke seg litt tilbake for å være sammen med disiplene,
for han hadde mye han gjerne ville snakke med dem om. I sitt arbeid hadde de fått prøve
hva det ville si å komme i konflikt med andre og møte motstand på forskjellige måter. Hittil
hadde de rådført seg med Kristus om alt. Men nå hadde de vært alene en stund, og somme
tider hadde det vært svært vanskelig for dem å vite hva de skulle gjøre. Men de hadde også
funnet stor oppmuntring i sitt arbeid, for Kristus hadde ikke sendt dem av sted uten sin Ånd,
og ved tro på ham hadde de utført mange mirakler. Men nå trengte de å nære seg av livets
brød. De trengte å komme til et ensomt sted der de kunne rådføre seg med Jesus og få
veiledning om sin fremtidige gjerning.
Og han sa til dem: «Kom med til et ensomt sted hvor vi kan være alene, og hvil litt!»
Kristus er full av omsorg og medfølelse med alle som er i hans tjeneste. Nå ville han vise
disiplene at Gud ikke krever offer, men barmhjertighet. De hadde lagt hele sin sjel i arbeidet
for menneskene, og dette holdt på å tappe dem for krefter både fysisk og mentalt. Nå var det
deres plikt å hvile.
Fordi disiplene hadde opplevd fremgang i arbeidet, var det fare for at de skulle stole på
seg selv, at de kunne nære åndelig hovmod og på den måten falle for Satans fristelser. En
stor gjerning lå foran dem, og fremfor alt måtte de lære at deres styrke ikke var i dem selv,
men i Gud. Likesom Moses i Sinai-ørkenen, som David blant fjellene i Judea eller Elia ved
bekken Krit, trengte disiplene å komme bort fra sin travle virksomhet, og ha samfunn med
Jesus, med naturen og med hverandre.
245