Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
granske Guds ord flittig, ville bli kalt frem i erindringen i rette øyeblikk. Men hvis noen
hadde forsømt å gjøre seg kjent med Kristi ord, hvis de aldri hadde erfart kraften av hans
nåde under prøvelser, kunne de ikke vente at Den Hellige Ånd skulle minne dem om hans
ord. De måtte daglig tjene Gud med udelt hengivenhet, og så sette sin lit til ham.
Fiendskapet mot evangeliet ville bli så bittert at man ikke ville ta hensyn til selv de
ømmeste jordiske bånd. Kristi disipler ville bli forrådt av sine egne familiemedlemmer, og
mange ville måtte bøte med livet. «Dere skal hates av alle for mitt navns skyld,» sa Jesus.
«Men den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.» Samtidig påla han dem ikke å utsette
seg for unødig forfølgelse. Selv forlot han ofte et virkefelt og tok fatt et annet sted for å
unngå dem som stod ham etter livet. Da han ble forkastet i Nasaret, og hans egne bysbarn
prøvde å drepe ham, drog han til Kapernaum. Folket der «var slått av undring over hans
lære, for han talte med myndighet».6 Disiplene skulle derfor ikke miste motet på grunn av
forfølgelse, men dra til steder der de fortsatt kunne arbeide for å frelse mennesker.
Sannhetens herolder
Tjeneren står ikke over sin herre. Himmelens fyrste ble kalt Beelsebul, og disiplene ville
bli behandlet på samme måte. Men hvilken fare Kristi etterfølgere enn blir utsatt for, må de
åpent vedkjenne seg sine prinsipper. De må for all del ikke vike unna. De kan ikke innta en
nøytral holdning inntil de har fått forsikring om at de trygt kan bekjenne sannheten. De er
satt til å være vektere som skal advare menneskene om faren. Sannheten som de har mottatt
fra Kristus, skal de åpent og fritt gi til alle. Jesus sa: «Det jeg sier dere i mørket, skal dere
tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra hustakene.»
Jesus kjøpte seg aldri fred ved å gå på akkord. Hans hjerte strømmet over av kjærlighet til
hele menneskeslekten, men han var aldri ettergivende når det gjaldt deres synd. Han var
deres venn i en slik grad at han ikke kunne forholde seg taus når de fulgte en kurs som ville
ende i fortapelse - disse menneskene som var kjøpt med hans eget blod. Han arbeidet for at
hvert menneske skulle være ærlig mot seg selv og sann i forhold til sine edleste og evige
interesser.
Kristi tjenere er kalt til den samme gjerning, og de bør passe på så de ikke prøver å
hindre uenighet ved å slå av på sannheten. Vi skal «gjøre det vi kan for å bevare freden».7
Men virkelig fred kan aldri oppnås ved å gå på akkord med prinsipper. Og ingen kan være
tro mot prinsipper uten å vekke motstand. En kristendom som er åndelig, vil komme i
konflikt med dem som er ulydige. Men Jesus sa til sine disipler: «Vær ikke redde for dem
som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen.» De som er tro mot Gud, behøver ikke
frykte for menneskers makt eller for Satans fiendskap. Deres evige liv er trygt forvart i
Kristus. Det eneste de bør frykte for, er at de oppgir sannheten og dermed forråder den tillit
Gud har vist dem.
242