Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
«Jeg sender dere som sauer blant ulver,» sa Jesus. «Vær kloke som slanger og troskyldige
som duer!» Han selv unnlot aldri å si det som var sant, men han talte alltid i kjærlighet.. Han
viste den største takt, hensynsfullhet og vennlige omtanke i sin omgang med folk. Han var
aldri uhøflig, uttalte aldri et strengt ord uten at det var nødvendig, og påførte aldri et følsomt
menneske unødig smerte. Han klandret ikke mennesker for deres svakhet. Fryktløst
fordømte han hykleri, vantro og urettferdighet, men det var sorg i stemmen når han kom
med sine skarpe irettesetteliser.
Han gråt over Jerusalem, byen som han elsket, men som nektet å ta imot ham som var
veien, sannheten og livet. De forkastet ham, deres frelser, men han betraktet dem med øm
medfølelse og en sorg så dyp at den knuste hans hjerte. Hvert eneste menneske var dyrebart
for ham. Selv om han alltid førte seg med guddommelig verdighet, bøyde han seg ned og
viste det største hensyn overfor ethvert medlem av Guds familie. I hvert eneste menneske så
han en fallen sjel som han var kommet for å frelse.
Om å representere Kristus
Kristi tjenere må ikke handle etter sine naturlige tilskyndelser. De behøver et inderlig
samfunn med Gud for at ikke selvet skal ta overhånd og ved den minste anledning slippe løs
en strøm av upassende ord. Slike ord virker det motsatte av duggen og de stille byger som
frisker opp de visnende planter. Det er dette Satan ønsker at de skal gjøre, for det er hans
metode. Det er draken som er rasende. Det er Satans ånd som viser seg i sinne og anklager.
Men Guds tjenere skal være hans representanter. Han vil at de bare skal bruke himmelens
mynt, den sannhet som bærer hans eget bilde og påskrift.
Den kraften de skal overvinne det onde med, er Kristi kraft. Hans herlighet er deres
styrke. De skal feste blikket på hans elskelige vesen. Da vil de kunne fremholde evangeliet
med guddommelig takt og mildhet. Et sinn som er mildt og rolig selv når det blir provosert,
vil tale med større virkning for sannheten enn noe argument, hvor kraftig det enn er.
De som må kjempe mot sannhetens fiender, står ikke bare overfor mennesker, men
overfor Satan og hans redskaper. Da må de huske Jesu ord: «Jeg sender dere som sauer blant
ulver.» De må hvile i Guds kjærlighet, så vil de ha ro, selv om de blir utskjelt. Herren vil gi
dem en guddommelig rustning. Hans Hellige Ånd vil øve innflytelse på sinn og hjerte så
deres stemmer ikke skal bære preg av ulvenes hyl.
Idet Jesus fortsatte å undervise disiplene, sa han: «Ta dere i vare for menneskene!» De
skulle ikke ha ubetinget tillit til dem som ikke kjenner Gud, eller ta dem med på råd, for det
ville gi Satans redskaper en fordel. Menneskers påfunn motvirker ofte Guds planer. De som
bygger Herrens tempel, skal bygge i samsvar med det guddommelige forbilde som ble vist
på fjellet. Gud blir vanæret og evangeliet blir forrådt når hans tjenere gjør seg avhengige av
240