Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap velgjerninger som han hadde gjort. Han bød dem: «Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» I sin virksomhet brukte Jesus mer tid til å helbrede syke enn til å forkynne. Hans mirakler bekreftet sannheten av hans ord om at han ikke var kommet for å ødelegge, men for å frelse. Hans rettferd gikk foran ham, og Herrens herlighet fulgte etter. Hvor som helst han gikk og stod, var tidender om hans barmhjertighet gått foran ham. Der hvor han hadde vært, kunne de som hadde opplevd hans medfølelse, fryde seg over sin gode helse, og de prøvde seg frem med sine nyervervede krefter. Folk samlet seg omkring dem for å høre dem selv fortelle om det Herren hadde utført. Hans stemme var den første lyd mange noen gang hadde hørt. Hans navn var det første ord de hadde uttalt, og hans ansikt det første de hadde sett. Hvorfor skulle de så ikke elske Jesus og forkynne hans pris? Når han drog gjennom byer og steder, var han som en levende vannstrøm som spredte liv og glede hvor som helst han kom. De som følger Kristus, skal arbeide slik som han gjorde. Vi skal mette de sultne, kle de nakne, trøste dem som lider, og hjelpe dem som er fortvilt. Dem som synes alt er håpløst, skal vi inspirere med nytt håp. Også på oss vil løftet bli oppfylt: «Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg.” Kristi kjærlighet som kommer til uttrykk i uselvisk tjeneste, vil være mer virkningsfull enn domstol og straff når det gjelder å forbedre den som gjør det onde. Straff kan være nødvendig for å sette skrekk i lovbryteren. Men den kjærlige misjonær kan gjøre mer enn det. Ofte blir hjertet forherdet ved irettesettelse, men Kristi kjærlighet smelter det. Misjonsarbeideren kan ikke bare lindre fysiske lidelser, men han kan lede synderen til den store legen som er i stand til å rense sjelen for syndens spedalskhet. Gud vil at de syke, de ulykkelige og de som er besatt av onde ånder, skal høre hans røst gjennom hans tjenere. Ved menneskers hjelp vil han gi trøst langt mer enn verden aner. På sin første misjonsreise skulle disiplene bare gå til «de bortkomne sauene i Israels folk». Hvis de da hadde forkynt evangeliet for hedninger eller samaritanere, ville de ha mistet sin innflytelse hos jødene. Ved å vekke fariseernes fordom ville de ha innviklet seg i en strid som ville tatt motet fra dem alt i starten av virksomheten. Selv apostlene var sene til å forstå at evangeliet skulle bringes ut til alle folkeslag. Før de selv kunne fatte dette, var de ikke beredt til å arbeide for hedningene. Hvis jødene ville ta imot evangeliet, skulle de være hans sendebud til hedningene. Derfor skulle de høre budskapet først. Overalt hvor Jesus arbeidet, var der mennesker som våknet opp til å forstå sitt behov, og som hungret og tørstet etter sannheten. Tiden var kommet da budskapet om hans kjærlighet skulle nå ut til disse lengtende mennesker. Til dem alle skulle disiplene gå som hans sendebud. Dermed ville de troende betrakte dem som guddommelig utnevnte lærere. Når så 238

Kristi Lidenskap han selv skulle forlate dem, ville de ikke bli stående igjen uten noen som kunne undervise dem. På denne første turen skulle disiplene bare gå til steder hvor Jesus allerede hadde vært og hadde vunnet venner. De forberedelser de skulle gjøre for reisen, skulle være så enkle som mulig. Ikke noe måtte få lede deres sinn bort fra den betydningsfulle gjerning de skulle gjøre. Heller ikke måtte noe få egge til motstand og lukke døren for videre arbeid. De skulle ikke kle seg slik som de religiøse lærerne gjorde, og heller ikke gjøre noe i klesveien som skilte dem fra vanlig folk. De skulle ikke gå inn i synagogene og kalle folk sammen til offentlige møter, men de skulle arbeide fra hus til hus. De skulle ikke kaste bort tiden med unødvendige høflighetsfraser eller gå fra hus til hus for å bli oppvartet. Men på hvert sted skulle de ta imot gjestfrihet fra slike som var verdige, som ville by dem velkommen med glede, som om de var Jesus selv. De skulle ta inn i huset og si frem den vakre hilsen: «Fred være med dette hjem!” Dette hjemmet ville bli velsignet ved deres bønner, deres lovsanger og ved at de åpnet Den hellige skrift i familiekretsen. Som sauer blant ulver Disiplene skulle være sannhetens budbærere og berede veien for Mesterens komme. Budskapet de skulle forkynne, var det evige livs ord, og menneskenes skjebne var avhengig av om de tok imot budskapet eller forkastet det. For at det alvorsfulle budskapet skulle gjøre inntrykk på folk, gav Jesus sine disipler dette påbud: «Er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet av føttene. Sannelig, jeg sier dere: Sodomas og Gomorras land skal slippe lettere på dommens dag enn den byen.» Nå trenger Jesu blikk inn i fremtiden. Han betrakter de større arbeidsfeltene der disiplene skal være vitner for ham etter hans død. Hans profetiske blikk fanger inn hans tjeneres erfaringer gjennom alle tider inntil han skal komme igjen. Han viser sine etterfølgere de konflikter de vil møte, og åpenbarer kampens karakter og hensikt. Han avslører de farer de vil bli utsatt for og den selvfornektelse som vil bli krevd. Han vil at de skal beregne omkostningene, så fienden ikke skal komme uforvarende over dem. De skal ikke kjempe mot kjøtt og blod, men «mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet».3 De må kjempe mot overnaturlige krefter, men de har forsikring om overnaturlig hjelp. Alle himmelens hærskarer er med i denne hæren. Det er ikke bare engler i disse rekkene. Den Hellige Ånd, som representerer høvdingen over Herrens hær, kommer for å lede slaget. Våre skrøpeligheter kan være mange og våre synder og feilgrep store, men Guds nåde er for alle som søker den med botferdighet. Allmaktens styrke er til hjelp for dem som setter sin lit til Gud. 239

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

han selv skulle forlate dem, ville de ikke bli stående igjen uten noen som kunne undervise<br />

dem.<br />

På denne første turen skulle disiplene bare gå til steder hvor Jesus allerede hadde vært og<br />

hadde vunnet venner. De forberedelser de skulle gjøre for reisen, skulle være så enkle som<br />

mulig. Ikke noe måtte få lede deres sinn bort fra den betydningsfulle gjerning de skulle<br />

gjøre. Heller ikke måtte noe få egge til motstand og lukke døren for videre arbeid. De skulle<br />

ikke kle seg slik som de religiøse lærerne gjorde, og heller ikke gjøre noe i klesveien som<br />

skilte dem fra vanlig folk. De skulle ikke gå inn i synagogene og kalle folk sammen til<br />

offentlige møter, men de skulle arbeide fra hus til hus. De skulle ikke kaste bort tiden med<br />

unødvendige høflighetsfraser eller gå fra hus til hus for å bli oppvartet. Men på hvert sted<br />

skulle de ta imot gjestfrihet fra slike som var verdige, som ville by dem velkommen med<br />

glede, som om de var Jesus selv. De skulle ta inn i huset og si frem den vakre hilsen: «Fred<br />

være med dette hjem!” Dette hjemmet ville bli velsignet ved deres bønner, deres lovsanger<br />

og ved at de åpnet Den hellige skrift i familiekretsen.<br />

Som sauer blant ulver<br />

Disiplene skulle være sannhetens budbærere og berede veien for Mesterens komme.<br />

Budskapet de skulle forkynne, var det evige livs ord, og menneskenes skjebne var avhengig<br />

av om de tok imot budskapet eller forkastet det. For at det alvorsfulle budskapet skulle gjøre<br />

inntrykk på folk, gav Jesus sine disipler dette påbud: «Er det noen som ikke vil ta imot dere<br />

og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste<br />

støvet av føttene. Sannelig, jeg sier dere: Sodomas og Gomorras land skal slippe lettere på<br />

dommens dag enn den byen.»<br />

Nå trenger Jesu blikk inn i fremtiden. Han betrakter de større arbeidsfeltene der disiplene<br />

skal være vitner for ham etter hans død. Hans profetiske blikk fanger inn hans tjeneres<br />

erfaringer gjennom alle tider inntil han skal komme igjen. Han viser sine etterfølgere de<br />

konflikter de vil møte, og åpenbarer kampens karakter og hensikt. Han avslører de farer de<br />

vil bli utsatt for og den selvfornektelse som vil bli krevd. Han vil at de skal beregne<br />

omkostningene, så fienden ikke skal komme uforvarende over dem. De skal ikke kjempe<br />

mot kjøtt og blod, men «mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke,<br />

mot ondskapens åndehær i himmelrommet».3<br />

De må kjempe mot overnaturlige krefter, men de har forsikring om overnaturlig hjelp.<br />

Alle himmelens hærskarer er med i denne hæren. Det er ikke bare engler i disse rekkene.<br />

Den Hellige Ånd, som representerer høvdingen over Herrens hær, kommer for å lede slaget.<br />

Våre skrøpeligheter kan være mange og våre synder og feilgrep store, men Guds nåde er for<br />

alle som søker den med botferdighet. Allmaktens styrke er til hjelp for dem som setter sin lit<br />

til Gud.<br />

239

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!