Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
velgjerninger som han hadde gjort. Han bød dem: «Helbred syke, vekk opp døde, gjør
spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.»
I sin virksomhet brukte Jesus mer tid til å helbrede syke enn til å forkynne. Hans mirakler
bekreftet sannheten av hans ord om at han ikke var kommet for å ødelegge, men for å frelse.
Hans rettferd gikk foran ham, og Herrens herlighet fulgte etter. Hvor som helst han gikk og
stod, var tidender om hans barmhjertighet gått foran ham. Der hvor han hadde vært, kunne
de som hadde opplevd hans medfølelse, fryde seg over sin gode helse, og de prøvde seg
frem med sine nyervervede krefter. Folk samlet seg omkring dem for å høre dem selv
fortelle om det Herren hadde utført. Hans stemme var den første lyd mange noen gang
hadde hørt. Hans navn var det første ord de hadde uttalt, og hans ansikt det første de hadde
sett. Hvorfor skulle de så ikke elske Jesus og forkynne hans pris? Når han drog gjennom
byer og steder, var han som en levende vannstrøm som spredte liv og glede hvor som helst
han kom.
De som følger Kristus, skal arbeide slik som han gjorde. Vi skal mette de sultne, kle de
nakne, trøste dem som lider, og hjelpe dem som er fortvilt. Dem som synes alt er håpløst,
skal vi inspirere med nytt håp. Også på oss vil løftet bli oppfylt: «Din rettferd skal gå foran
deg og Herrens herlighet følge etter deg.”
Kristi kjærlighet som kommer til uttrykk i uselvisk tjeneste, vil være mer virkningsfull
enn domstol og straff når det gjelder å forbedre den som gjør det onde. Straff kan være
nødvendig for å sette skrekk i lovbryteren. Men den kjærlige misjonær kan gjøre mer enn
det. Ofte blir hjertet forherdet ved irettesettelse, men Kristi kjærlighet smelter det.
Misjonsarbeideren kan ikke bare lindre fysiske lidelser, men han kan lede synderen til den
store legen som er i stand til å rense sjelen for syndens spedalskhet. Gud vil at de syke, de
ulykkelige og de som er besatt av onde ånder, skal høre hans røst gjennom hans tjenere. Ved
menneskers hjelp vil han gi trøst langt mer enn verden aner.
På sin første misjonsreise skulle disiplene bare gå til «de bortkomne sauene i Israels
folk». Hvis de da hadde forkynt evangeliet for hedninger eller samaritanere, ville de ha
mistet sin innflytelse hos jødene. Ved å vekke fariseernes fordom ville de ha innviklet seg i
en strid som ville tatt motet fra dem alt i starten av virksomheten. Selv apostlene var sene til
å forstå at evangeliet skulle bringes ut til alle folkeslag. Før de selv kunne fatte dette, var de
ikke beredt til å arbeide for hedningene. Hvis jødene ville ta imot evangeliet, skulle de være
hans sendebud til hedningene. Derfor skulle de høre budskapet først.
Overalt hvor Jesus arbeidet, var der mennesker som våknet opp til å forstå sitt behov, og
som hungret og tørstet etter sannheten. Tiden var kommet da budskapet om hans kjærlighet
skulle nå ut til disse lengtende mennesker. Til dem alle skulle disiplene gå som hans
sendebud. Dermed ville de troende betrakte dem som guddommelig utnevnte lærere. Når så
238