Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 37 - Apostlene sendes ut
Apostlene tilhørte Jesu familie, og de hadde fulgt ham når han drog til fots gjennom
Galilea. De hadde tatt del med ham i det strev og de strabaser de møtte, og de hadde lyttet til
hans forkynnelse og undervisning. De hadde vandret sammen med Guds Sønn og snakket
med ham, og av hans daglige undervisning hadde de lært hvordan de skulle arbeide for å
høyne menneskeheten.
Når Jesus arbeidet for de veldige folkemengder som samlet seg omkring ham, var
disiplene med. De var ivrige etter å gjøre det han bad dem om, og lette ham i arbeidet. De
hjalp til med å holde orden på menneskemengden, bringe de syke til ham og gjøre det så
godt som mulig for alle. De holdt øye med interesserte tilhørere og forklarte Guds ord for
dem. På forskjellige måter arbeidet de for deres åndelige vel. De fremholdt det de hadde lært
av Jesus, og tilegnet seg hver dag en rik erfaring, men de trengte også erfaring i å arbeide
alene. De behøvde fremdeles mye undervisning, og stor tålmodighet og overbærenhet. Nå
mens Jesus personlig var hos dem og kunne påpeke deres feil, gi dem råd og veilede dem,
sendte han dem ut som sine representanter.
I den tiden disiplene hadde vært sammen med ham, var de ofte blitt satt i forlegenhet av
det prestene og fariseerne lærte. Men de hadde lagt sine problemer frem for Jesus. Han
hadde fremholdt Skriftens sannheter i motsetning til overleveringer. Slik hadde han styrket
deres tillit til Guds ord, og hadde i det store og hele fjernet deres frykt for rabbinerne og
frigjort dem fra trelldommen under tradisjonene. Det eksempel han viste i sitt liv, var av
langt større virkning enn noen form for læremessig undervisning. Når de ikke var sammen
med ham, mintes de hvert blikk, hvert tonefall og hvert ord. Ofte når de kom i strid med
evangeliets fiender, gjentok de hans ord, og når de så hvordan dette virket på mennesker, ble
de fylt med glede.
Jesus kalte de tolv til seg og bød dem gå ut to og to til byene og landsbyene. Ingen ble
sendt ut alene, men bror arbeidet sammen med bror, og venn med venn. På den måten kunne
de hjelpe og oppmuntre hverandre, rådslå og be sammen, og den enes styrke kunne utfylle
den andres svakhet. På samme vis sendte han senere ut de sytti. Han ønsket at evangeliets
budbærere skulle være knyttet til hverandre på denne måten. I vår egen tid ville det
evangeliske arbeid være langt mer fremgangsrikt hvis dette eksempel ble fulgt mer
nøyaktig.
Til de bortkomne i Israel
Disiplenes budskap var det samme som det døperen Johannes og Kristus selv hadde
forkynt: «Himmelriket er nær!» De skulle ikke innlate seg i noen ordstrid med folk om
hvorvidt Jesus fra Nasaret var Messias. Men i hans navn skulle de gjøre de samme
237