Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
overtro at det var legende kraft i selve berøringen av klærne hans. Det var ikke gjennom den
ytre kontakt at helbredelsen hadde skjedd, men ved den tro som grep fatt i hans
guddommelige makt.
Den forundrede menneskemengden som trengte seg tett inn på Kristus, merket ikke den
livgivende kraften. Men da den syke kvinnen rakte frem hånden for å røre ved ham i tro på
at hun ville bli helbredet, merket hun den legende kraften. Slik er det også med de åndelige
ting. Å snakke om gudstro på en tilfeldig måte, eller å be uten hunger i sjelen og uten
levende tro, er til ingen nytte.
En trosbekjennelse som bare tar imot ham som verdens frelser, kan aldri bringe legedom
til sjelen. Den tro som er til frelse, er ikke bare et forstandsmessig samtykke til sannheten.
Den som venter på full kunnskap før han vil øve tro, kan ikke ta imot velsignelse fra Gud.
Det er ikke nok å tro noe om Kristus. Vi må tro på ham. Den eneste tro som vil gagne oss, er
den som tar imot ham som en personlig frelser, og som tilegner seg hans fortjenester som
sine egne. Mange anser troen som en mening. Frelsende tro er handling. De som tar imot
Kristus, forener seg i et paktsforhold med Gud. Sann tro er liv. En levende tro betyr økt
styrke og en full tillit som gjør sjelen til en seirende makt.
Da Jesus hadde helbredet kvinnen, ville han at hun skulle vitne om den velsignelse hun
hadde mottatt. De gaver som evangeliet tilbyr, skal vi ikke tilegne oss ved list eller nyte godt
av i hemmelighet. Derfor oppfordrer Herren oss til å vitne om hans godhet. «Dere er mine
vitner, sier Herren. Jeg er Gud.”
Vår bekjennelse av hans trofasthet er himmelens utvalgte middel til å åpenbare Kristus
for verden. Vi skal anerkjenne hans nåde slik den er gjort kjent gjennom de hellige menn i
gammel tid. Men det som
betyr mest, er vitnesbyrdet om vår egen erfaring. Vi er Guds vitner når vi åpenbarer at en
guddommelig kraft virker i oss. Hvert enkelt menneske har et liv som er forskjellig fra alle
andres, og en erfaring som i vesentlig grad skiller seg fra deres. Gud vil at vår takk skal stige
opp til ham, preget av vår egen personlighet. Når denne takknemlighet for hans nådes
herlighet understøttes av et virkelig kristent liv, vil det ha en uimotståelig kraft som virker til
menneskers frelse.
Da de ti spedalske kom til Jesus for å bli helbredet, bød han dem gå og vise seg for
presten. På veien dit ble de helbredet, men bare en vendte tilbake for å takke ham. De andre
gikk sin vei og glemte ham som hadde gjort dem friske. Hvor mange det er som gjør det
samme nå! Herren virker hele tiden til gagn for menneskeheten. Han lar oss stadig få del i
sine rike gaver. Han reiser opp de syke som vansmekter på sitt leie, og han frir mennesker
fra farer som de ikke ser. Han sender engler fra himmelen for å frelse dem fra ulykker, for å
beskytte dem «for pest som sniker seg fram i mørket», og «for sott som herjer ved
235