Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Denne åpenbaring av overnaturlig kraft vakte folks overtro og skjerpet deres frykt. Det
kunne inntreffe flere ulykker fordi denne fremmede mannen var iblant dem. De fryktet for
økonomisk ruin og bestemte seg for å kvitte seg med ham. De som hadde dratt over sjøen
sammen med Jesus, fortalte om alt som hadde hendt natten før, om den fare de var i, og
hvordan vinden og sjøen var blitt stille. Men det de sa, hadde ingen virkning. I redsel trengte
folk seg sammen omkring Jesus og bønnfalt ham om å dra bort. Han føyde dem og drog
straks med en båt over til den andre siden.
Folk i Gadarener-landet stod overfor det levende vitnesbyrdet om Kristi makt og
barmhjertighet. De så mennene som hadde fått forstanden igjen, men de var redde for å
utsette sine jordiske interesser for fare. Derfor ble han som hadde vunnet over mørkets
fyrste rett for øynene på dem, behandlet som en uønsket person, og gaven fra himmelen ble
avvist. Vi har ikke mulighet til å vende oss bort fra Kristi person slik som gadarenerne
gjorde. Men det er ennå mange som nekter å lyde ham, fordi lydighet ville innbefatte at de
måtte gi avkall på en eller annen verdslig interesse. Mange forkaster hans nåde og driver
hans Ånd bort for at ikke hans nærvær skal påføre dem økonomisk tap.
Gå og fortell!
Men helt andre følelser rørte seg i de besatte som var blitt helbredet. De ønsket inderlig å
være sammen med sin velgjører. I hans nærhet kjente de seg trygge for de onde ånder som
hadde plaget dem og ødelagt deres menneskeverd. Da Jesus var i ferd med å gå om bord i
båten, holdt de seg tett ved siden av ham. De knelte ned for ham og tryglet om å få være hos
ham så de alltid kunne lytte til hans ord. Men Jesus påla dem å gå hjem og fortelle hvor
store ting Gud hadde gjort for dem.
Her var det et arbeid de skulle gjøre. De skulle gå til de hedenske hjemmene og fortelle
om den velsignelsen de hadde mottatt fra Jesus. Det var hardt for dem å rive seg løs fra
Jesus. De ville sikkert møte store vanskeligheter i omgangen med sine hedenske landsmenn.
Deres langvarige isolasjon fra andre mennesker syntes å ha gjort dem uskikket til den
gjerningen han hadde pålagt dem. Men så snart han viste dem hva som var deres plikt, var
de villige til å lyde. De fortalte ikke bare sin egen familie og sine naboer om Jesus, men de
drog gjennom hele Dekapolis. Overalt kunngjorde de hans makt til å frelse og fortalte
hvordan han hadde befridd dem fra de onde ånder. Ved å gjøre dette ville de få en større
velsignelse enn de ville fått om de bare av hensyn til egen fordel var blitt hos ham. Det er
ved å arbeide for å spre frelsens glade budskap at vi kommer i Jesu nærhet.
De to besatte som var blitt helbredet, var de første misjonærer Kristus sendte ut for å
forkynne evangeliet i traktene ved Dekapolis. Disse mennene hadde bare hørt Kristi
undervisning noen få øyeblikk. De hadde aldri hørt en eneste preken fra ham. De kunne ikke
undervise folk slik som disiplene var i stand til, de som daglig hadde vært sammen med
230