Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 35 - Makt over storm og demoner
Det hadde vært en begivenhetsrik dag for Jesus. Ved Gennesaretsjøen hadde han fortalt
sine første lignelser. Ved hjelp av kjente eksempler hadde han på ny forklart hva hans rike
bestod av, og hvordan det skulle opprettes. Han hadde sammenlignet sin gjerning med
såmannens, og sitt rikes utvikling med sennepskornets vekst og med surdeigens virkning i
melet. Den endelige atskillelsen mellom de rettferdige og de ugudelige hadde han gitt et
bilde av i lignelsene om ugresset og hveten og om fiskenoten. Den verdifulle
undervisningen han hadde gitt dem, sammenlignet han med den skjulte skatten og den
kostelige perlen. I lignelsen om husholderen lærte han disiplene hvordan de skulle arbeide
som hans representanter.
Hele dagen hadde han vært opptatt med å undervise og helbrede, og da det led mot kveld,
flokket folkemengden seg fremdeles omkring ham. Dag etter dag arbeidet han for dem, og
tok seg knapt tid til å spise og hvile. Den ondskapsfulle kritikk og feilaktige fremstilling av
hans ord som fariseerne stadig kom med, gjorde arbeidet hardere og mer slitsomt enn det
ellers ville ha vært. Og nå som dagen var slutt, var han så utmattet at han bestemte seg for å
trekke seg tilbake til et eller annet øde sted på den andre siden av sjøen.
Kyststrekningen på østsiden av Genesaretsjøen hadde bosettinger, for her og der langs
sjøen lå det landsbyer. Likevel var dette et øde område sammenlignet med vestsiden. Folket
der var mer hedensk enn jødisk, og de hadde liten forbindelse med Galilea. Dette stedet bød
derfor på den ensomhet Jesus søkte, og han bad nå disiplene om å bli med ham dit.
Etter at han hadde sendt folket bort, tok de ham med seg i båten og la ut fra land. Men de
skulle ikke få dra alene. Det lå også andre fiskebåter ved stranden, og de ble fort fylt med
folk som fulgte Jesus, ivrige etter fortsatt å se og høre ham.
Stormen på Gennesaret-sjøen
Jesus ble til sist fri fra den påtrengende folkemengden, og overveldet av tretthet og sult la
han seg ned bak i båten for å sove. Kvelden var stille og behagelig, og sjøen lå rolig. Men
plutselig skyet det over. Vinden ulte mellom høydedragene langs bredden, og et voldsomt
uvær brøt over sjøen.
Solen var gått ned, og nattemørket senket seg over den opprørte sjøen. Bølgene, som ble
pisket til skum av den hylende stormen, slo voldsomt over båten til disiplene og truet med å
fylle den. Disse hardbarkede fiskerne hadde vært på sjøen i hele sitt liv, og ført båten trygt
gjennom mangt et uvær. Men nå var deres krefter og dyktighet til ingen nytte. De var
hjelpeløse i stormen, og håpet sviktet da de så at båten holdt på å fylles.
De var så opptatt med å redde livet at de glemte at Jesus var om bord. Men da de innså at
deres anstrengelser var nytteløse og at bare døden ventet, kom de til å tenke på hvem som
226