Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Kapittel 34 - Alle er innbudt «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.» Disse trøstefulle ordene ble talt til folkemengden som fulgte Jesus. Han hadde sagt at bare gjennom ham kunne menneskene få kunnskap om Gud. Han hadde talt om sine disipler som dem som hadde mottatt kunnskap om himmelske ting. Men han lot ikke noen føle seg utelukket fra sin omsorg og kjærlighet. Alle som strever og bærer tunge byrder, kan komme til ham. Skriftlærde og rabbinere var ytterst nøye når det gjaldt å ta vare på de religiøse formaliteter. Likevel hadde de en følelse av at de manglet noe som deres skikker og botsøvelser aldri kunne tilfredsstille. Tollere og syndere kunne late som om de var tilfreds med det sanselige og jordiske. Men i sitt indre nærte de mistro og frykt. Jesus så på disse ulykkelige menneskene som bar på tunge byrder. Noen hadde mistet alt håp, og prøvde å stille sjelens lengsel med jordiske gleder. Han innbød alle til å finne hvile i ham. Kristi åk Ømt og kjærlig sa han til dem som strevde slik: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.» På denne måten taler Kristus til hvert eneste menneske. Enten de vet det eller ikke, så er alle trette og bekymret. Alle er tynget av byrder som bare Kristus kan fjerne. Den tyngste byrden vi bærer på, er syndebyrden. Hvis vi selv skulle bære denne byrden, ville den knuse oss. Men han som var uten synd, har tatt vår plass. «Skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.” Han har båret byrden av vår skyld. Han vil fjerne alt som tynger oss, og han vil gi oss hvile. Han vil også bære bekymringens og sorgens byrde. Han oppfordrer oss til å kaste alle våre sorger på ham, for han bærer oss på sitt hjerte. Menneskeslektens eldre bror er ved den evige trone. Hans øye er rettet mot hvert eneste menneske som vender sitt blikk mot ham. Av erfaring kjenner han de menneskelige svakheter, og han vet hva vi trenger. Han er klar over hvor sterke fristelsene er, for han er prøvd i alt på samme måte som vi, men uten synd. Han våker over deg, du engstelige Guds barn. Blir du fristet? Han vil utfri deg. Er du svak? Han vil gi deg kraft. Mangler du kunnskap? Han vil opplyse deg. Er du nedbrutt? Han vil helbrede. Herren «fastsetter stjernenes tall». Likevel leger han dem «som har et knust hjerte, og forbinder deres verkende sår».2 Han innbyr og sier: «Kom til meg!» Hva din angst og dine prøver enn måtte være, så legg din sak fremfor Herren, og du vil få styrke til å holde ut. Veien vil åpne seg for deg så du kan komme ut av problemer og vanskeligheter. Jo svakere og mer hjelpeløs du føler deg, desto sterkere vil du bli i hans kraft. Jo tyngre dine byrder er, desto mer velsignet vil hvilen være når du legger dem på ham som bærer andres byrder. Den 222
Kristi Lidenskap hvile som Kristus gir, tilbys på betingelser, men disse betingelsene er klart påvist. Alle kan etterkomme dem. Han forteller oss nøyaktig hvordan vi skal få hans hvile. «Ta mitt åk på dere,» sier Jesus. Åket var et arbeidsredskap. Det ble lagt på okser som skulle arbeide, og det var nødvendig for at de kunne arbeide effektivt. Jesus bruker eksemplet for å lære oss at vi er kalt til å tjene så lenge vi lever. Vi skal ta hans åk på oss så vi kan være hans medarbeidere. Det åket som binder oss til tjeneste, er Guds lov. Denne kjærlighetens lov som ble åpenbart i Eden og forkynt på Sinai, er i den nye pakt skrevet i våre hjerter. Den setter mennesket i forbindelse med Guds vilje. Hvis vi ble overlatt til å følge våre egne tilbøyeligheter og til å gå dit vår egen vilje måtte lede oss, ville vi havne i Satans selskap og få hans egenskaper. Derfor leder Gud oss etter sin vilje som er opphøyet, edel og høynende. Han ønsker at vi tålmodig og med klokskap skal påta oss de plikter som tjenesten fører med seg. Som menneske bar Jesus selv tjenestens åk. Han sa: «Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, jeg har din lov i mitt hjerte.» «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.” Kjærlighet til Gud og til den falne menneskehet, og nidkjærhet for hans ære brakte Jesus til jorden for å lide og dø. Dette var den dominerende makt i hans liv. Han vil at vi skal følge den samme kurs. Mange lider under byrden av bekymringer fordi de prøver å leve opp til verdens standard. De har valgt å tjene den, avfinne seg med dens problemer og følge dens skikker. Slik tar de skade på sin karakter, og livet blir en byrde for dem. For å kunne tilfredsstille ærgjerrighet og verdslige ønsker sårer de samvittigheten og påfører seg selv samvittighetsnag som en ekstra byrde. Stadige bekymringer sliter på livskraften. Vår Herre ønsker at vi skal legge fra oss dette trelldomsåket. Han innbyr oss å ta hans åk, og sier: «Mitt åk er godt, og min byrde lett.» Han ber oss om å søke Guds rike og hans rettferdighet først, og han lover at alt vi behøver i dette liv, skal vi få i tillegg. Bekymring er blind og kan ikke se inn i fremtiden, men Jesus kjenner enden fra begynnelsen. I enhver vanskelighet har han en utvei for oss. Vår himmelske Far har tusen måter å sørge for oss på, som vi ikke kjenner til. De som setter tjenesten for Gud og hans ære foran alt annet, vil finne at det som er broket, forsvinner, og at stien foran dem er klar. «Lær av meg» «Lær av meg,» sa Jesus, «for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.» Vi må gå i Kristi skole for å lære saktmodighet og ydmykhet. Gjenløsningen oppdrar sjelen for himmelen. Denne oppdragelsen betyr kjennskap til Kristus. Den betyr frigjøring fra forestillinger, vaner og skikker man har lært seg i skolen hos mørkets fyrste. Sinnet må frigjøres fra alt som er i strid med troskapen mot Gud. 223
- Page 180 and 181: Kristi Lidenskap Kapittel 27 - Tilg
- Page 182 and 183: Kristi Lidenskap velsignelse for de
- Page 184 and 185: Kristi Lidenskap Da Jesus helbredet
- Page 186 and 187: Kristi Lidenskap Jesus så på dem
- Page 188 and 189: Kristi Lidenskap Kapittel 28 - Toll
- Page 190 and 191: Kristi Lidenskap barmhjertighet jeg
- Page 192 and 193: Kristi Lidenskap skulle de se opp t
- Page 194 and 195: Kristi Lidenskap En lovreligion kan
- Page 196 and 197: Kristi Lidenskap frelserhånd.» «
- Page 198 and 199: Kristi Lidenskap Kristus ville lær
- Page 200 and 201: Kristi Lidenskap inn igjen i sannhe
- Page 202 and 203: Kristi Lidenskap Nå var tiden komm
- Page 204 and 205: Kristi Lidenskap Da Judas sluttet s
- Page 206 and 207: Kristi Lidenskap Til å være sine
- Page 208 and 209: Kristi Lidenskap en forsikring om a
- Page 210 and 211: Kristi Lidenskap De som ikke bevare
- Page 212 and 213: Kristi Lidenskap deres synder, og n
- Page 214 and 215: Kristi Lidenskap middel til å før
- Page 216 and 217: Kristi Lidenskap beklagelige uovere
- Page 218 and 219: Kristi Lidenskap så vakre at de ov
- Page 220 and 221: Kristi Lidenskap Kapittel 32 - Offi
- Page 222 and 223: Kristi Lidenskap Abraham og Isak og
- Page 224 and 225: Kristi Lidenskap Kapittel 33 - Jesu
- Page 226 and 227: Kristi Lidenskap Så føyde Jesus t
- Page 228 and 229: Kristi Lidenskap nedsettende ord vi
- Page 232 and 233: Kristi Lidenskap I Kristi sinn var
- Page 234 and 235: Kristi Lidenskap Kapittel 35 - Makt
- Page 236 and 237: Kristi Lidenskap Likesom Jesus hvil
- Page 238 and 239: Kristi Lidenskap Denne åpenbaring
- Page 240 and 241: Kristi Lidenskap I alle livssituasj
- Page 242 and 243: Kristi Lidenskap piken stirret med
- Page 244 and 245: Kristi Lidenskap middagstid». Men
- Page 246 and 247: Kristi Lidenskap velgjerninger som
- Page 248 and 249: Kristi Lidenskap «Jeg sender dere
- Page 250 and 251: Kristi Lidenskap granske Guds ord f
- Page 252 and 253: Kristi Lidenskap opptreden, ved å
- Page 254 and 255: Kristi Lidenskap Mens disiplene var
- Page 256 and 257: Kristi Lidenskap søkte han guddomm
- Page 258 and 259: Kristi Lidenskap Filip så ut over
- Page 260 and 261: Kristi Lidenskap skulle fortelle an
- Page 262 and 263: Kristi Lidenskap landsbyene og kjø
- Page 264 and 265: Kristi Lidenskap sammen for å feir
- Page 266 and 267: Kristi Lidenskap sine disipler. Da
- Page 268 and 269: Kristi Lidenskap Kapittel 41 - Kris
- Page 270 and 271: Kristi Lidenskap «Livets brød» N
- Page 272 and 273: Kristi Lidenskap udødelighet. Men
- Page 274 and 275: Kristi Lidenskap frelser. Når de t
- Page 276 and 277: Kristi Lidenskap Jesus forsøkte ik
- Page 278 and 279: Kristi Lidenskap Kapittel 42 - Menn
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Kapittel 34 - Alle er innbudt<br />
«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere<br />
hvile.» Disse trøstefulle ordene ble talt til folkemengden som fulgte Jesus. Han hadde sagt at<br />
bare gjennom ham kunne menneskene få kunnskap om Gud. Han hadde talt om sine disipler<br />
som dem som hadde mottatt kunnskap om himmelske ting. Men han lot ikke noen føle seg<br />
utelukket fra sin omsorg og kjærlighet. Alle som strever og bærer tunge byrder, kan komme<br />
til ham.<br />
Skriftlærde og rabbinere var ytterst nøye når det gjaldt å ta vare på de religiøse<br />
formaliteter. Likevel hadde de en følelse av at de manglet noe som deres skikker og<br />
botsøvelser aldri kunne tilfredsstille. Tollere og syndere kunne late som om de var tilfreds<br />
med det sanselige og jordiske. Men i sitt indre nærte de mistro og frykt. Jesus så på disse<br />
ulykkelige menneskene som bar på tunge byrder. Noen hadde mistet alt håp, og prøvde å<br />
stille sjelens lengsel med jordiske gleder. Han innbød alle til å finne hvile i ham.<br />
<strong>Kristi</strong> åk<br />
Ømt og kjærlig sa han til dem som strevde slik: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for<br />
jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.» På denne måten<br />
taler Kristus til hvert eneste menneske. Enten de vet det eller ikke, så er alle trette og<br />
bekymret. Alle er tynget av byrder som bare Kristus kan fjerne. Den tyngste byrden vi bærer<br />
på, er syndebyrden. Hvis vi selv skulle bære denne byrden, ville den knuse oss. Men han<br />
som var uten synd, har tatt vår plass. «Skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.”<br />
Han har båret byrden av vår skyld. Han vil fjerne alt som tynger oss, og han vil gi oss hvile.<br />
Han vil også bære bekymringens og sorgens byrde. Han oppfordrer oss til å kaste alle våre<br />
sorger på ham, for han bærer oss på sitt hjerte.<br />
Menneskeslektens eldre bror er ved den evige trone. Hans øye er rettet mot hvert eneste<br />
menneske som vender sitt blikk mot ham. Av erfaring kjenner han de menneskelige<br />
svakheter, og han vet hva vi trenger. Han er klar over hvor sterke fristelsene er, for han er<br />
prøvd i alt på samme måte som vi, men uten synd. Han våker over deg, du engstelige Guds<br />
barn. Blir du fristet? Han vil utfri deg. Er du svak? Han vil gi deg kraft. Mangler du<br />
kunnskap? Han vil opplyse deg. Er du nedbrutt? Han vil helbrede.<br />
Herren «fastsetter stjernenes tall». Likevel leger han dem «som har et knust hjerte, og<br />
forbinder deres verkende sår».2 Han innbyr og sier: «Kom til meg!» Hva din angst og dine<br />
prøver enn måtte være, så legg din sak fremfor Herren, og du vil få styrke til å holde ut.<br />
Veien vil åpne seg for deg så du kan komme ut av problemer og vanskeligheter. Jo svakere<br />
og mer hjelpeløs du føler deg, desto sterkere vil du bli i hans kraft. Jo tyngre dine byrder er,<br />
desto mer velsignet vil hvilen være når du legger dem på ham som bærer andres byrder. Den<br />
222