Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Så føyde Jesus til en advarsel til dem som hans ord hadde gjort inntrykk på, som hadde
lyttet til ham med glede, men som ikke hadde gitt etter for Den Hellige Ånd. Det er ikke
bare motstand som ødelegger sjelen, men også forsømmelse. Jesus uttalte: «Når en uren ånd
farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men
finner det ikke. Da sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot. Den kommer
dit og finner det ledig, feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder,
verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der.»
Som tilfellet er i dag, var det mange på Kristi tid som syntes å være kommet løs fra
Satans herredømme. Ved Guds nåde ble de frigjort fra de onde ånder som hadde hersket
over dem. De frydet seg i Guds kjærlighet, men i likhet med Jesu lignelse om såkornet der
ordene falt på steingrunn, ble de ikke i hans kjærlighet. De overgav seg ikke til Gud hver
dag så Kristus kunne bli boende i hjertet. Når så den onde ånden kom tilbake med «sju andre
ånder, verre enn den selv», kom de helt og fullt i det ondes makt.
Når sjelen overgir seg til Kristus, får en ny makt herredømmet i det nye hjertet. Det skjer
en forandring som mennesket aldri kan utføre for seg selv. Det er et overnaturlig inngrep
som fører et overnaturlig element inn i den menneskelige natur. Det mennesket som har
overgitt seg til Kristus, blir hans egen festning som han forsvarer midt i en opprørsk verden.
Han vil ikke at man skal godta noen annen myndighet enn hans egen. Et menneske som er i
de himmelske makters varetekt, er uovervinnelig for Satans angrep. Men uten at vi lar
Kristus ha kontrollen over oss, vil vi bli behersket av den onde.
Vi kan ikke unngå å bli behersket av den ene eller den andre av de to store makter som
kjemper om herredømmet i verden. Det er ikke nødvendig for oss med vilje å velge å tjene
mørkets rike for å komme inn under dets herredømme. Vi behøver bare å forsømme å alliere
oss med lysets rike. Hvis vi ikke samarbeider med de himmelske krefter, vil Satan ta hjertet
i eie og gjøre det til sin bolig.
Den eneste beskyttelse mot det onde er at Kristus bor i hjertet ved tro på hans
rettferdighet. Med mindre vi har en levende forbindelse med Gud, kan vi aldri stå imot den
ondes påvirkning av selviskhet, nytelsessyke og fristelse til synd. Vi kan legge bort mange
dårlige vaner og for en tid også skille lag med Satan. Men uten at vi oppnår en levende
forbindelse med Gud ved at vi overgir oss til ham minutt for minutt, vil vi bli overvunnet.
Uten et personlig kjennskap til Jesus og et ubrutt samfunn med ham, er vi i fiendens makt,
og til slutt vil vi gjøre det han befaler.
Jødefolkets skjebnesvangre synd
«Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå,» sa Jesus. «Slik skal det
også gå denne onde slekt.» Ingen er så forherdet som dem som har vist ringeakt for nådens
innbydelse til frelse og trosset nådens Ånd. Den mest alminnelige form for synd mot Den
218