Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
For å unngå å erkjenne sannheten forsøkte de med desperat iver å motbevise Jesu
undervisning. Bevisene på hans makt og barmhjertighet gjorde dem forbitret. De kunne ikke
hindre Jesus i å gjøre mirakler, og de kunne ikke få ham til å slutte med å undervise. Men de
gjorde alt som stod i deres makt for å gi et falskt bilde av ham og forvrenge det han sa. Enda
talte Guds Ånd til dem, og de måtte bygge opp mange barrierer for å motstå dens makt. Den
sterkeste makt som menneskehjertet kan bli påvirket av, kjempet med dem, men de ville
ikke gi opp sin motstand.
Det er ikke Gud som forblinder menneskene eller forherder dem. Han sender dem lys for
å rette på deres villfarelser og lede dem inn på trygge stier. Når de forkaster dette lyset, blir
øynene forblindet og hjertet forherdet. Ofte skjer dette gradvis og nesten umerkelig. Lyset
kommer til sinnet gjennom Guds ord, gjennom hans tjenere eller ved Åndens direkte
påvirkning. Men hvis man viser ringeakt for en lysstråle, skjer det en delvis lammelse av
den åndelige oppfatningsevne, og det blir vanskeligere å fatte den neste åpenbaring av lys.
Slik tiltar mørket inntil det er natt i sjelen. På den måten var det gått med disse jødiske
lederne. De var overbevist om at Jesus var i besittelse av en guddoms kraft, men for å kunne
stå imot sannheten, tilskrev de Satan det som var Den Hellige Ånds gjerning. Når de gjorde
dette, valgte de med overlegg å la seg bedra. De overgav seg til Satan, og fra den tiden var
de behersket av hans makt.
Virkningen av våre ord
I nøye sammenheng med Kristi advarsel om synd mot Den Hellige Ånd, er advarselen
mot unyttige og onde ord. Ordene forteller hva som bor i hjertet. «Det hjertet er fullt av, det
taler jo munnen.» Men ordene er mer enn et uttrykk for karakteren. De har makt til å virke
tilbake på den.
Menneskene blir påvirket av sine egne ord. Under øyeblikkets tilskyndelse fra Satan gir
de ofte uttrykk for avindsyke eller ond mistanke. De gir uttrykk for noe som de i
virkeligheten ikke tror på. Men det som er sagt, virker tilbake på tankene. Menneskene blir
bedratt av sine egne ord og vil komme til å tro at det som ble sagt under tilskyndelse fra
Satan, er sant. Når de en gang har gitt uttrykk for en mening eller beslutning, er de ofte for
stolte til å gå tilbake på den. I stedet prøver de å bevise at de har rett, inntil de selv tror det.
Det er farlig å gi uttrykk for tvil og å kritisere guddommelig lys. Den vanen å komme
med uvøren og respektløs kritikk virker tilbake på karakteren og gir næring til uærbødighet
og vantro. Mangt et menneske har fortsatt med denne vanen uten å ane noen fare. Til sist er
de kommet dit hen at de kritiserer og forkaster Den Hellige Ånds gjerning. Jesus sa: «Hvert
unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. Ja, etter dine ord skal du
kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.»
En festning mot det onde
217