Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
deg. Du kan tilkalle dine himmelske sendebud, og de vil bringe legende kraft. Si bare et ord,
så blir min tjener helbredet!
Troen ble belønnet
Jesus undret seg da han hørte dette, og han vendte seg til mengden som fulgte ham, og sa:
«Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.» Og til offiseren sa han:
«Gå hjem! Det skal bli som du trodde.» Og tjeneren ble frisk i samme stund.
Jødenes eldste, som anbefalte offiseren til Kristus, hadde vist hvor lite de forstod av
innholdet i evangeliet. De skjønte ikke at det eneste vi kan påberope oss når det gjelder
Guds barmhjertighet, er våt store nød. I sin selvrettferdighet anbefalte de offiseren fordi han
viste velvilje mot «vårt folk». Men offiseren sa om seg selv: «Jeg er ikke verdig.» Han var
blitt berørt av Kristi nåde, og han innså sin egen uverdighet. Likevel var han ikke redd for å
be om hjelp. Han stolte ikke på sin egen godhet, men påberopte seg bare sin store trang. Ved
tro forstod han hvordan Kristus virkelig var. Han trodde ikke bare på ham som en
undergjører, men som menneskehetens venn og frelser.
Det er slik enhver synder må komme til Kristus. «Han frelste oss, ikke på grunn av våre
rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig.” Når Satan forteller deg at du er en
synder og ikke kan håpe på å få noen velsignelser fra Gud, så fortell ham at Kristus kom til
verden for å frelse syndere. Vi har ikke noe som kan anbefale oss hos Gud. Men det som vi
kan påberope oss nå og alltid, er vår fullstendig hjelpeløse tilstand. Den gjør hans
gjenløsende makt til en nødvendighet. Når vi gir avkall på all tillit til oss selv, kan vi vende
blikket mot Golgata og si: «Intet bringer jeg til deg, kun til korset klynger meg.»
Helt fra sin barndom av var jødene blitt undervist om Messias’ gjerning. De hadde de
inspirerte uttalelser av patriarker og profeter så vel som den symbolske undervisning i
offertjenesten. Men de ringeaktet lyset, og nå så de ikke noe hos Jesus som tiltalte dem.
Offiseren derimot var født i hedenskapet og oppdratt til avgudsdyrkelse i keisertidens Rom.
Han hadde fått militær utdanning og var tilsynelatende avskåret fra åndelig liv både på
grunn av utdanning og det miljø han levde i. Videre var han holdt utenfor på grunn av
jødenes religiøse forblindelse og den forakt hans egne landsmenn hadde for Israels folk.
Denne mannen oppfattet den sannhet som Abrahams etterkommere var blinde for. Han
ventet ikke for å se om jødene selv ville ta imot ham som hevdet at han var deres Messias.
Da «det sanne lys, som lyser for hvert menneske»,3 skinte på ham, fikk han som var så langt
borte, syn for Guds Sønns herlighet.
For Jesus var dette en forsmak på den gjerning som evangeliet skulle utføre blant
hedningene. Med glede så han frem til at mennesker fra alle nasjoner skulle samles i hans
rike. Med dyp sorg gjorde han det klart for jødene hvilke følger det ville få å forkaste hans
nåde: «Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med
213