Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 32 - Offiseren i Kapernaum
Kristus hadde sagt til den kongelige embetsmannen, far til gutten han hadde helbredet:
«Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke,” Han var bedrøvet over at hans eget folk
skulle kreve disse ytre tegn på at han var Messias, Gang på gang måtte han undre seg over
deres vantro, Men det forbauset ham å se hvilken tro den offiseren viste som kom til ham,
Han tvilte ikke på Jesu makt. Han bad ham ikke engang om å komme personlig for å utføre
miraklet. «Si bare et ord,» sa han, «så vil gutten bli frisk.»
Tro uten vilkår
Offiserens tjener var blitt rammet av lammelse og lå for døden. Hos romerne var tjenerne
slaver som ble kjøpt og solgt på markedsplassen, og ofte ble de behandlet hardt og grusomt.
Men denne offiseren holdt meget av denne tjeneren, og ønsket inderlig at han måtte bli frisk.
Han trodde at Jesus kunne helbrede ham. Selv hadde han ikke sett Jesus, men det han hørte,
hadde inspirert ham til å tro. Tross jødenes formalisme var denne romeren overbevist om at
deres religion stod høyere enn hans egen. Han hadde alt brutt gjennom de barrierer av
nasjonal fordom og hat som skilte erobrerne fra det folket de hadde erobret. Han viste
aktelse for jødenes gudsdyrkelse og opptrådte vennlig overfor dem som tilbad Gud. I Kristi
lære, slik han hadde fått den fremstilt, fant han det som tilfredsstilte sjelens trang. Jesu ord
fant gjenklang i hele hans åndelige liv. Han følte seg uverdig til selv å komme frem for
Jesus, og fikk derfor noen av jødenes eldste til å gå til ham og be barn helbrede tjeneren
hans. De kjente den store læreren, og offiseren regnet med at de visste hvordan de skulle
nærme seg ham på en slik måte at det ville gjøre ham velvillig stemt.
Da Jesus kom inn i Kapernaum, ble han møtt av en delegasjon av eldste som fortalte om
offiserens ønske. «Han er vel verd at du gjør dette for ham,» sa de, «for han er en venn av
vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss.»
Jesus tok øyeblikkelig av sted til offiserens hjem, men det gikk heller langsomt på grunn
av folkemengden som trengte seg tett inn på ham. Ryktet om at Jesus var underveis gikk
foran ham. Offiseren, som ikke hadde høye tanker om seg selv, sendte bud til Jesus: «Herre,
gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus.» Men Jesus
fortsatte sin vei. Da offiseren endelig dristet seg til å nærme seg ham, fullførte han
budskapet med å si: «Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord,
så vil gutten bli frisk. For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg.
Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min
tjener: Gjør dette! så gjør han det.» Med andre ord: Likesom jeg representerer romermakten,
og mine soldater anerkjenner min myndighet, representerer du den evige Guds makt, og alt
det skapte er lydig mot ditt ord. Du kan befale at sykdommen skal forsvinne, og den vil lyde
212