Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
middel til å føre oss til Kristus, slik at vi kan bli rettferdiggjort ved troen. «Herrens lover
fullkommen, den gir sjelen nye krefter.”
«Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven
forgå - før alt er skjedd.» Solen som skinner, og jorden vi står på, er Guds vitner om at hans
lover uforanderlig og evig. Selv om de kan forgå, står Guds bud fast. «Før skal himmel og
jord forgå, før en eneste tøddel i loven faller bort.” 0 Det som pekte frem til Jesus som Guds
lam, skulle avskaffes ved hans død. Men tibudsloven er like uforanderlig som Gud selv.
Ettersom «Herrens lover fullkommen», må enhver avvikelse fra den være av det onde.
Kristus fordømmer dem som viser ulydighet mot Guds bud, og som lærer andre å gjøre det
samme. Hans liv i lydighet understreket lovens krav. Det viste at et menneske kan etterleve
Guds bud, og åpenbarte hvilken sinnsforandring som lydighet kunne føre til. Alle som er
lydige slik han vår, forkynner at loven er «hellig, og budet er hellig, rett og godt». 11
De som overtrer Guds lov, støtter Satans påstand om at den er urettferdig og ikke kan
etterleves. På den måten støtter de den store motstanderens bedrag og vanærer Gud. De er
barn av den onde som var den første opprører mot Guds lov. Å gi dem adgang til himmelen
ville være å gjeninnføre splid og opprør og sette universets velferd i fare. Ingen som med
vilje ringeakter et av prinsippene i Guds lov, vil komme inn i Guds rike.
Ekte rettferdighet
De skriftlærde regnet med at deres rettferdighet gav adgang til himmelen. Men Jesus sa at
den var utilstrekkelig og verdiløs. Fariseernes rettferdighet bestod av ytre seremonier og en
teoretisk kunnskap om sannheten. De skriftlærde mente at de var hellige på grunn av det de
selv gjorde for å holde loven, men deres gjerninger satte et skille mellom rettferd og
gudsfrykt. Mens de var ytterst nøye når det gjaldt de rituelle påbud, var deres liv umoralsk
og lastefullt. Deres såkalte rettferdighet kunne aldri gi adgang til himmelriket.
Det største bedraget blant menneskene på Kristi tid gikk ut på at å godta sannheten var
det samme som å være rettferdig. All menneskelig erfaring viser at en teoretisk kunnskap
om sannheten ikke er nok til å bli frelst. Den frembringer ikke rettferdighetens frukter. En
nidkjær aktelse for det som kalles teologisk sannhet, følges ofte av forakt for den ekte
sannhet slik den viser seg i dagliglivet. De mørkeste kapitler i historien er fulle av
beretninger om forbrytelser som er begått av fanatiske religionsdyrkere. Fariseerne påstod at
de var Abrahams barn, og roste seg av at de hadde Guds ord. Men disse fortrinn sikret dem
ikke mot selviskhet, ondskap, begjær etter vinning, og det laveste hykleri. De mente om seg
selv at de var verdens største religiøse personligheter, men deres såkalte rettroenhet fikk
dem likevel til å korsfeste Guds Sønn.
206