Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap deres synder, og nødvendigheten av en forandring blir åpenbar. Når de som gir etter for Den Hellige Ånds påvirkning, kjemper med seg selv, vil de som holder fast på synden, kjempe mot sannheten og dens representanter. På den måten skapes det strid, og Kristi etterfølgere blir beskyldt for å oppvigle folk. Men det er fellesskapet med Gud som påfører dem verdens fiendskap. De må tåle Kristi skam og vanære. De går på den stien der de edleste personer i verden har gått. De skulle ikke møte forfølgelsen med sorg, men med glede. Hver ildprøve de må gjennomgå, er Guds måte å lutre dem på. Hver prøve bidrar til å gjøre dem skikket til deres gjerning som hans medarbeidere. Hver kamp har sin plass i den store strid for rettferdighet, og vil øke gleden når de har vunnet den endelige seier. Med tanke på dette vil de glede seg når deres tro og tålmod blir prøvd, i stedet for å frykte og forsøke å slippe unna. Guds tjenere vil være ivrige etter å oppfylle sin forpliktelse overfor verden. Med et fast ønske om å eie Guds bifall skal de fullføre enhver plikt uten hensyn til menneskefrykt eller menneskers gunst. Jordens salt og verdens lys «Dere er jordens salt,» sa Jesus. Trekk dere ikke tilbake fra verden for å unngå forfølgelse. Dere skal være sammen med menneskene så Guds kjærlighet kan virke som salt til å bevare verden fra fordervelse. De som lar seg påvirke av Den Hellige Ånd, er de kanaler som Guds velsignelser flyter gjennom. Hvis de som tjener Gud, ble fjernet fra jorden og hans Ånd ble trukket tilbake fra menneskene, ville verden bli avfolket og overlatt til undergang. Det er resultatet av Satans herredømme. Selv om de gudløse ikke selv er klar over det, skyldes de velsignelser de opplever, at Guds folk, som de forakter og undertrykker, er i verden. Men hvis de kristne bare er kristne i navnet, er de lik saltet som har mistet sin kraft. De øver ingen innflytelse til det gode. Ved å fremstille Gud på en uriktig måte, er de verre enn de vantro. «Dere er verdens lys.» Jødene mente at frelsens goder bare gjaldt dem selv. Men Kristus viste at frelsen er som sollyset. Den er for alle. Bibelens religion skal ikke lukkes inne mellom permene i en bok eller innenfor veggene i en kirke. Den er ikke noe vi bare av og til tar frem til gagn for oss selv, og etterpå legger til side. Den skal hellige dagliglivet og komme klart til syne i alle våre gjøremål og i vår omgang med hverandre. En sann karakter er ikke noe som tilpasses ute fra, og som vi kler oss i. Den stråler ut innefra. Hvis vi ønsker å lede andre inn på rettferdighetens vei, må vi selv være preget av rettferdighetens prinsipper. Vår trosbekjennelse kan være et uttrykk for sannhetens teori, men det er vår praktiske gudsfrykt som fremholder sannheten i Guds ord. En rettlinjet livsførsel, en taleform som virker høynende, en ufravikelig rettskaffenhet, en aktiv, velvillig innstilling og et edelt eksempel er de midler som bringer lyset til verden. 204
Kristi Lidenskap Selv om Jesus ikke var opptatt av detaljene i loven, lot han ikke sine tilhørere tro at han var kommet for å sette dens krav til side. Han visste at spioner stod klar til å gripe fatt i hvert ord som kunne tjene deres egne hensikter. Han kjente til fordommene hos mange av tilhørerne, og han sa ikke noe som kunne rokke deres tro på den gudsdyrkelse og de ordninger de hadde fått gjennom Moses. Kristus hadde selv gitt dem både moralloven og seremoniloven. Han kom ikke for å bryte ned tilliten til sin egen undervisning. Det var på grunn av sin store aktelse for loven og profetene at han prøvde å bryte gjennom den mur av byrdefulle tradisjoner som omgav jødene. Mens han satte til side deres falske fortolkninger av loven, passet han nøye på at disiplene ikke gav avkall på de vitale sannheter som var betrodd jødene. Ikke oppheve, men oppfylle Fariseerne var stolte av sin lydighet mot loven. Likevel hadde de så lite kjennskap til dens prinsipper i det praktiske hverdagsliv at Jesu ord for dem lød som kjetteri. Når han fjernet alt som skjulte sannheten, mente de at han fjernet selve sannheten. De hvisket seg imellom at han var likegyldig med loven. Han leste deres tanker og svarte dem med å si: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Her tilbakeviser Jesus fariseernes anklage. Hans misjon til verden var å forsvare de hellige krav i den loven som de beskyldte ham for å sette til side. Hvis Guds lov kunne bli forandret eller opphevet, ville Kristus ikke ha behøvd å lide følgene av våre overtredelser. Han kom for å forklare lovens forhold til menneskene og illustrere dens innhold ved sitt eget liv. Gud har gitt oss sine hellige bud fordi han elsker menneskene. For å verne oss mot følgene av overtredelse åpenbarer han rettferdighetens prinsipper. Loven er et uttrykk for Guds tanke. Når den blir mottatt i Kristus, blir den vår tanke. Den løfter oss opp over naturlige ønskers og tilbøyeligheters makt, og over fristelser som leder til synd. Gud vil at vi skal være lykkelige. Han gav oss sine bud for at vi skulle finne glede i å etterleve dem. Da Jesus ble født, sang englene: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!” De forkynte prinsippene i den loven han var kommet for å gjøre stor og herlig. Da loven ble forkynt fra Sinai, gjorde Gud sin hellige natur kjent for menneskene så de kunne se kontrasten mellom ham og deres egen syndighet. Loven ble gitt for å overbevise dem om synd og for å vise at de trengte en frelser. Det ville den gjøre når Den Hellige Ånd fikk innpass i hjertet. Dette er fremdeles lovens oppgave. I Kristi liv blir lovens prinsipper klargjort. Når Guds Hellige Ånd rører ved hjertet, vil Kristi lys åpenbare vår trang til hans rensende blod og til å bli rettferdiggjort ved hans rettferdighet. Da er loven fremdeles et 205
- Page 162 and 163: Kristi Lidenskap Men da Jesus kunng
- Page 164 and 165: Kristi Lidenskap hester og vogner o
- Page 166 and 167: Kristi Lidenskap skjønte ikke at s
- Page 168 and 169: Kristi Lidenskap fangehull. Han had
- Page 170 and 171: Kristi Lidenskap han kunne lære op
- Page 172 and 173: Kristi Lidenskap Kapittel 26 - En d
- Page 174 and 175: Kristi Lidenskap det elskelige sinn
- Page 176 and 177: Kristi Lidenskap Slik vil det også
- Page 178 and 179: Kristi Lidenskap siste av de syke v
- Page 180 and 181: Kristi Lidenskap Kapittel 27 - Tilg
- Page 182 and 183: Kristi Lidenskap velsignelse for de
- Page 184 and 185: Kristi Lidenskap Da Jesus helbredet
- Page 186 and 187: Kristi Lidenskap Jesus så på dem
- Page 188 and 189: Kristi Lidenskap Kapittel 28 - Toll
- Page 190 and 191: Kristi Lidenskap barmhjertighet jeg
- Page 192 and 193: Kristi Lidenskap skulle de se opp t
- Page 194 and 195: Kristi Lidenskap En lovreligion kan
- Page 196 and 197: Kristi Lidenskap frelserhånd.» «
- Page 198 and 199: Kristi Lidenskap Kristus ville lær
- Page 200 and 201: Kristi Lidenskap inn igjen i sannhe
- Page 202 and 203: Kristi Lidenskap Nå var tiden komm
- Page 204 and 205: Kristi Lidenskap Da Judas sluttet s
- Page 206 and 207: Kristi Lidenskap Til å være sine
- Page 208 and 209: Kristi Lidenskap en forsikring om a
- Page 210 and 211: Kristi Lidenskap De som ikke bevare
- Page 214 and 215: Kristi Lidenskap middel til å før
- Page 216 and 217: Kristi Lidenskap beklagelige uovere
- Page 218 and 219: Kristi Lidenskap så vakre at de ov
- Page 220 and 221: Kristi Lidenskap Kapittel 32 - Offi
- Page 222 and 223: Kristi Lidenskap Abraham og Isak og
- Page 224 and 225: Kristi Lidenskap Kapittel 33 - Jesu
- Page 226 and 227: Kristi Lidenskap Så føyde Jesus t
- Page 228 and 229: Kristi Lidenskap nedsettende ord vi
- Page 230 and 231: Kristi Lidenskap Kapittel 34 - Alle
- Page 232 and 233: Kristi Lidenskap I Kristi sinn var
- Page 234 and 235: Kristi Lidenskap Kapittel 35 - Makt
- Page 236 and 237: Kristi Lidenskap Likesom Jesus hvil
- Page 238 and 239: Kristi Lidenskap Denne åpenbaring
- Page 240 and 241: Kristi Lidenskap I alle livssituasj
- Page 242 and 243: Kristi Lidenskap piken stirret med
- Page 244 and 245: Kristi Lidenskap middagstid». Men
- Page 246 and 247: Kristi Lidenskap velgjerninger som
- Page 248 and 249: Kristi Lidenskap «Jeg sender dere
- Page 250 and 251: Kristi Lidenskap granske Guds ord f
- Page 252 and 253: Kristi Lidenskap opptreden, ved å
- Page 254 and 255: Kristi Lidenskap Mens disiplene var
- Page 256 and 257: Kristi Lidenskap søkte han guddomm
- Page 258 and 259: Kristi Lidenskap Filip så ut over
- Page 260 and 261: Kristi Lidenskap skulle fortelle an
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Selv om Jesus ikke var opptatt av detaljene i loven, lot han ikke sine tilhørere tro at han<br />
var kommet for å sette dens krav til side. Han visste at spioner stod klar til å gripe fatt i<br />
hvert ord som kunne tjene deres egne hensikter. Han kjente til fordommene hos mange av<br />
tilhørerne, og han sa ikke noe som kunne rokke deres tro på den gudsdyrkelse og de<br />
ordninger de hadde fått gjennom Moses. Kristus hadde selv gitt dem både moralloven og<br />
seremoniloven. Han kom ikke for å bryte ned tilliten til sin egen undervisning. Det var på<br />
grunn av sin store aktelse for loven og profetene at han prøvde å bryte gjennom den mur av<br />
byrdefulle tradisjoner som omgav jødene. Mens han satte til side deres falske fortolkninger<br />
av loven, passet han nøye på at disiplene ikke gav avkall på de vitale sannheter som var<br />
betrodd jødene.<br />
Ikke oppheve, men oppfylle<br />
Fariseerne var stolte av sin lydighet mot loven. Likevel hadde de så lite kjennskap til<br />
dens prinsipper i det praktiske hverdagsliv at Jesu ord for dem lød som kjetteri. Når han<br />
fjernet alt som skjulte sannheten, mente de at han fjernet selve sannheten. De hvisket seg<br />
imellom at han var likegyldig med loven. Han leste deres tanker og svarte dem med å si:<br />
«Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å<br />
oppheve, men for å oppfylle.» Her tilbakeviser Jesus fariseernes anklage. Hans misjon til<br />
verden var å forsvare de hellige krav i den loven som de beskyldte ham for å sette til side.<br />
Hvis Guds lov kunne bli forandret eller opphevet, ville Kristus ikke ha behøvd å lide følgene<br />
av våre overtredelser. Han kom for å forklare lovens forhold til menneskene og illustrere<br />
dens innhold ved sitt eget liv.<br />
Gud har gitt oss sine hellige bud fordi han elsker menneskene. For å verne oss mot<br />
følgene av overtredelse åpenbarer han rettferdighetens prinsipper. Loven er et uttrykk for<br />
Guds tanke. Når den blir mottatt i Kristus, blir den vår tanke. Den løfter oss opp over<br />
naturlige ønskers og tilbøyeligheters makt, og over fristelser som leder til synd. Gud vil at vi<br />
skal være lykkelige. Han gav oss sine bud for at vi skulle finne glede i å etterleve dem. Da<br />
Jesus ble født, sang englene: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant<br />
mennesker som har Guds velbehag!” De forkynte prinsippene i den loven han var kommet<br />
for å gjøre stor og herlig.<br />
Da loven ble forkynt fra Sinai, gjorde Gud sin hellige natur kjent for menneskene så de<br />
kunne se kontrasten mellom ham og deres egen syndighet. Loven ble gitt for å overbevise<br />
dem om synd og for å vise at de trengte en frelser. Det ville den gjøre når Den Hellige Ånd<br />
fikk innpass i hjertet. Dette er fremdeles lovens oppgave. I <strong>Kristi</strong> liv blir lovens prinsipper<br />
klargjort. Når Guds Hellige Ånd rører ved hjertet, vil <strong>Kristi</strong> lys åpenbare vår trang til hans<br />
rensende blod og til å bli rettferdiggjort ved hans rettferdighet. Da er loven fremdeles et<br />
205