Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Selv om Jesus ikke var opptatt av detaljene i loven, lot han ikke sine tilhørere tro at han
var kommet for å sette dens krav til side. Han visste at spioner stod klar til å gripe fatt i
hvert ord som kunne tjene deres egne hensikter. Han kjente til fordommene hos mange av
tilhørerne, og han sa ikke noe som kunne rokke deres tro på den gudsdyrkelse og de
ordninger de hadde fått gjennom Moses. Kristus hadde selv gitt dem både moralloven og
seremoniloven. Han kom ikke for å bryte ned tilliten til sin egen undervisning. Det var på
grunn av sin store aktelse for loven og profetene at han prøvde å bryte gjennom den mur av
byrdefulle tradisjoner som omgav jødene. Mens han satte til side deres falske fortolkninger
av loven, passet han nøye på at disiplene ikke gav avkall på de vitale sannheter som var
betrodd jødene.
Ikke oppheve, men oppfylle
Fariseerne var stolte av sin lydighet mot loven. Likevel hadde de så lite kjennskap til
dens prinsipper i det praktiske hverdagsliv at Jesu ord for dem lød som kjetteri. Når han
fjernet alt som skjulte sannheten, mente de at han fjernet selve sannheten. De hvisket seg
imellom at han var likegyldig med loven. Han leste deres tanker og svarte dem med å si:
«Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å
oppheve, men for å oppfylle.» Her tilbakeviser Jesus fariseernes anklage. Hans misjon til
verden var å forsvare de hellige krav i den loven som de beskyldte ham for å sette til side.
Hvis Guds lov kunne bli forandret eller opphevet, ville Kristus ikke ha behøvd å lide følgene
av våre overtredelser. Han kom for å forklare lovens forhold til menneskene og illustrere
dens innhold ved sitt eget liv.
Gud har gitt oss sine hellige bud fordi han elsker menneskene. For å verne oss mot
følgene av overtredelse åpenbarer han rettferdighetens prinsipper. Loven er et uttrykk for
Guds tanke. Når den blir mottatt i Kristus, blir den vår tanke. Den løfter oss opp over
naturlige ønskers og tilbøyeligheters makt, og over fristelser som leder til synd. Gud vil at vi
skal være lykkelige. Han gav oss sine bud for at vi skulle finne glede i å etterleve dem. Da
Jesus ble født, sang englene: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant
mennesker som har Guds velbehag!” De forkynte prinsippene i den loven han var kommet
for å gjøre stor og herlig.
Da loven ble forkynt fra Sinai, gjorde Gud sin hellige natur kjent for menneskene så de
kunne se kontrasten mellom ham og deres egen syndighet. Loven ble gitt for å overbevise
dem om synd og for å vise at de trengte en frelser. Det ville den gjøre når Den Hellige Ånd
fikk innpass i hjertet. Dette er fremdeles lovens oppgave. I Kristi liv blir lovens prinsipper
klargjort. Når Guds Hellige Ånd rører ved hjertet, vil Kristi lys åpenbare vår trang til hans
rensende blod og til å bli rettferdiggjort ved hans rettferdighet. Da er loven fremdeles et
205