Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
ærgjerrighet få makten. Slik gjorde han seg uskikket til den gjerning som Gud ville han
skulle utføre.
Disiplene hadde feil og svakheter
Alle disiplene hadde alvorlige feil da Jesus kalte dem til sin tjeneste. Selv Johannes, som
kom til å stå i det næreste forhold til den tålsomme og ydmyke frelser, var av naturen
hverken saktmodig eller føyelig. Han og broren ble kalt «tordensønner». Enhver ringeakt
overfor Jesus mens de var sammen med ham, vakte deres harme og kampiver. Den
disippelen som Jesus elsket, hadde fra før et hissig temperament, var hevnlysten og hadde en
kritisk innstilling. Han var stolt og ærgjerrig etter å være den første i Guds rike. Men dag
etter dag var han vitne til Jesu mildhet og overbærenhet som stod i skarp kontrast til hans
eget heftige temperament. Han hørte hans undervisning om ydmykhet og tålmod, og åpnet
sitt hjerte for den guddommelige innflytelsen. Han nøyde seg ikke med bare å høre hva
Jesus sa, men ble også Ordets gjører. Selvet ble skjult i Kristus. Han lærte å ta Kristi åk på
seg og bære hans byrde.
Jesus irettesatte disiplene; og han formante og advarte dem. Men Johannes og de andre i
disippelflokken forlot ham ikke. De valgte Jesus uansett om de ble irettesatt. Heller ikke
trakk Jesus seg tilbake fra dem på grunn av deres svakheter og feil. Helt til slutt fortsatte de
med å ta del med ham i hans prøver og å tilegne seg lærdommer fra hans liv. Ved å se på
Kristus ble deres karakter forvandlet.
Disiplene var vidt forskjellige i vaner og natur. Der var tolleren Levi-Matteus og den
glødende fanatikeren Simon som var en uforsonlig motstander av de romerske myndigheter.
Og så var det den impulsive Peter og den gemene Judas, og Tomas som var oppriktig, men
engstelig og usikker, og Filip som var treg og tilbøyelig til å tvile, og de ærgjerrige,
endeframme Sebedeus-sønnene og brødrene deres. Disse ble ført sammen. Hver av dem
hadde sine forskjellige mangler, og alle hadde nedarvede og utviklede tilbøyeligheter til det
onde. Men i og ved Kristus skulle de være sammen i Guds familie og bli ett i tro, lære og
ånd. De ville møte sorger og prøvelser og ha forskjellige oppfatninger. Men når Kristus
bodde i dem, ville det ikke være noen splid. Hans kjærlighet ville få dem til å elske
hverandre. Mesterens undervisning ville jevne ut alle uoverensstemmelser og bringe
disiplene til enhet, inntil de alle fikk ett sinn. Kristus er det store midtpunktet, og de ville
komme hverandre nærmere i samme grad som de nærmet seg ham.
Da Jesus var ferdig med å undervise disiplene, samlet han den lille gruppen tett omkring
seg. Mens han knelte ned midt iblant dem, la han hendene på dem, bad for dem og innviet
dem til den hellige gjerningen. Slik ble Herrens disipler ordinert til tjeneste for evangeliet.
Guds medarbeidere
197