Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Da Judas sluttet seg til disiplene, var han likevel ikke ufølsom overfor Kristi rene
karakter. Han merket innflytelsen av denne guddommelige kraft som drog mennesker til
Jesus. Han som ikke kom for å knuse et knekket siv eller slokke en rykende veke,6 ville
ikke vise bort denne personen, i hvert fall ikke så lenge det fantes et lite ønske som vendte
seg mot lyset. Jesus leste Judas’ innerste tanker som en åpen bok. Han var klar over hvor
dypt Judas ville synke ned i synd hvis han ikke ble reddet ved Guds nåde. Ved å knytte
denne mannen til seg plasserte han ham der hvor han dag etter dag kom i kontakt med
utstrålingen av Jesu egen uselviske kjærlighet. Hvis han ville åpne hjertet for Jesus, ville
Guds nåde drive bort egenkjærlighetens demon. Dermed kunne selv Judas bli borger i Guds
rike.
Gud tar imot menneskene som de er, med de menneskelige karakteregenskaper. Han
lærer dem opp til tjeneste for seg hvis de vil bli undervist og ledet av ham. De blir ikke
utvalgt fordi de er fullkomne, men på tross av sine ufullkommenheter, for at de ved å kjenne
sannheten og leve etter den, må bli forvandlet til å ligne ham.
Judas hadde de samme muligheter som de andre disiplene. Han lyttet til den samme
dyrebare undervisning. Men den etterlevelse av sannheten som Jesus krevde, var ikke i
samsvar med Judas’ ønsker og hensikter. Han ville ikke gi slipp på sine egne ideer for å
kunne ta imot himmelsk visdom. På en øm og vennlig måte behandlet Jesus ham som skulle
forråde ham. Når Jesus underviste, dvelte han ved de prinsipper for godgjørenhet som
rammet selve roten til begjærlighet. Mens Judas hørte på, fremholdt han griskhetens
avskyelige natur. Mange ganger var Judas klar over at dette var en omtale av ham selv, og at
hans egen synd var blitt påpekt. Men han ville ikke bekjenne og avstå fra sin urettferdighet.
Han var selvtilstrekkelig, og i stedet for å stå imot fristelsen, fortsatte han sin svikefulle ferd.
Kristus var for ham et levende eksempel på hva han kunne oppnå hvis han benyttet seg av
guddommelig hjelp og bistand. Men den ene viktige lærdom etter den andre gikk hus forbi.
Jesus irettesatte ham ikke strengt for hans begjærlighet. Med guddommelig tålmod bar
han over med denne feilende mannen, selv når han lot ham forstå at han leste tankene hans
som en åpen bok. Han fremholdt for ham de beste motiver for å gjøre det som var rett. Hvis
Judas forkastet lyset fra himmelen, ville han være uten unnskyldning. I stedet for å vandre i
lyset valgte Judas å holde fast på sine feil. Han kjælte for sine onde ønsker, hevngjerrige
lidenskaper og mørke, utilfredse tanker, inntil Satan fikk fullt herredømme over ham. Judas
ble en talsmann for Kristi fiende.
Da han første gang kom i kontakt med Jesus, hadde han noen verdifulle karaktertrekk
som kunne ha blitt til velsignelse for menigheten. Hvis han hadde vært villig til å bære
Kristi åk, kunne han ha blitt en av de mest fremtredende disipler. Men han forherdet seg når
han ble gjort oppmerksom på sine feil. Stolt og opprørsk som han var, lot han sin egoistiske
196