Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
et lite stykke.” Jesus ble lei seg. Til tross for at Filip hadde sett hans gjerninger og merket
hans kraft, hadde han ikke tro.
Den gangen da grekerne spurte Filip ut om Jesus, benyttet han ikke anledningen til å føre
dem til ham, men gikk og fortalte det til Andreas. Og i de siste timene før korsfestelsen var
Filips ord egnet til å svekke troen. Da Tomas sa til Jesus: «Herre, vi vet ikke hvor du går
hen. Hvordan kan vi da vite veien?» svarte Jesus: «Jeg er veien, sannheten og livet. ...
Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far.» Fra Filip kom denne vantroens
ytring: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.” Så treg og så svak i troen var denne
disippelen som i tre år hadde vært sammen med Jesus.
Natanaels barnlige tillit var en gledelig motsetning til Filips vantro. Han var preget av
dypt alvor, og hans tro holdt fast på de usynlige verdier. Likevel var Filip en disippel i Kristi
skole, og den guddommelige læreren bar tålmodig over med hans vantro og treghet. Da Den
Hellige Ånd ble utgytt over disiplene, ble Filip en lærer etter Guds sinn. Han visste hva han
snakket om, og han underviste med en forvissning som overbeviste tilhørerne.
Judas Iskariot
Mens Jesus var i ferd med å forberede disiplene til å bli innviet til gjerningen, kom det en
som ikke var kalt, og trengte seg inn blant dem. Det var Judas Iskariot som gav seg ut for å
være en Kristi etterfølger. Han kom frem og bad om å få en plass i den indre kretsen av
disippelflokken. Med stort alvor og tilsynelatende oppriktighet sa han: «Mester, jeg vil følge
deg hvor du så går.» Jesus avviste ham ikke, men bød ham heller ikke velkommen. Han bare
sa med sorg i stemmen: «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men
Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.” Judas trodde at Jesus var
Messias. Ved å slutte seg til disiplene håpet han på en fremtredende posisjon i det nye riket.
Det var for å ta fra ham dette håpet at Jesus fortalte om sin fattigdom.
Disiplene var ivrige etter at Judas skulle bli med i kretsen. Han bar preg av å være en
mann med autoritet. Han hadde en skarp dømmekraft og var en handlingens mann.
Disiplene anbefalte ham til Jesus som en person som ville bli til stor hjelp i arbeidet. Derfor
ble de overrasket over at Jesus tok så kjølig imot ham.
Disiplene var meget skuffet over at Jesus ikke prøvde å sikre seg samarbeid med Israels
ledere. De mente at det var en feil at han ikke styrket sin sak ved å sikre seg støtte hos disse
innflytelsesrike personene. Hvis Jesus hadde avvist Judas, ville de ha begynt å tvile på hans
dømmekraft. Judas’ senere liv skulle vise dem hvor farlig det er å ta verdslige hensyn når
man skal finne ut om mennesker er skikket til å arbeide i Guds verk. Samarbeid med slike
personer som disiplene var ivrige etter å få med, ville ha forrådt gjerningen så den kom i
hendene på dens verste fiender.
195