Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kristus ville lære sine disipler og sine fiender at tjenesten for Gud er det viktigste av alt.
Hensikten med Guds gjerning i denne verden er å gjenløse menneskene. Det som er
nødvendig å gjøre på sabbaten for å fullføre denne gjerningen, er derfor i samsvar med
sabbatsbudet. Jesus gjorde saken helt klar da han erklærte at han var «herre over sabbaten».
Han var hevet over alle tvistigheter og over all lov. Denne evige dommeren frikjenner
disiplene for skyld, idet han henviser nettopp til de lovregler de blir anklaget for å ha
overtrådt.
Jesus lot det ikke bli med bare en irettesettelse av sine fiender. Han fremholdt at de i sin
blindhet hadde misforstått selve sabbatens hensikt, og sa: «Hadde dere skjønt hva det ordet
betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer, da hadde dere ikke dømt de uskyldige.” 4
Deres mange hjerteløse formaliteter kunne ikke oppveie mangelen på rettskaffenhet og
kjærlighet som alltid vil kjennetegne de sanne tilbedere.
På ny gjentok Jesus at ofringene i seg selv ikke hadde noen verdi. De var et middel, ikke
et mål. Hensikten var å lede mennesker til Kristus, og på den måten bringe dem i harmoni
med Gud. Det er kjærlighetens tjeneste Gud verdsetter. Når den mangler, er seremoniene i
seg selv en fornærmelse mot ham. Slik er det også med sabbaten. Den var bestemt til å
bringe menneskene i forbindelse med Gud. Men når sinnet ble oppslukt av byrdefulle
ritualer, var formålet med sabbaten forpurret. En ytre helligholdelse alene var en hån mot
Gud.
Om å gjøre godt på sabbatsdagen
Da Jesus en annen sabbat kom inn i en synagoge, så han der en mann som hadde en
vissen hånd. Fariseerne holdt øye med ham for å se hva han ville gjøre. Jesus visste godt at
dersom han helbredet på sabbaten, ville han bli betraktet som lovovertreder. Men han nølte
ikke med å bryte ned den muren av hevdbundne bestemmelser som omgav sabbaten. Han
bad den syke mannen komme frem. Så spurte han: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt
eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?»
Blant jødene hevdet man det prinsipp at å unnlate å gjøre godt når en hadde anledning til
det, var å gjøre ondt. Å forsømme å redde liv var å slå i hjel. Slik møtte Jesus de skriftkloke
på deres eget felt. Men de tidde. Da så han på alle omkring seg, harm og bedrøvet over deres
harde hjerter. Han sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han gjorde det, og hånden ble frisk.” 5
Da Jesus ble spurt om det var tillatt å helbrede på sabbaten, svarte han: «Om en av dere
eide en eneste sau, og den falt ned i en grøft på sabbaten, ville han ikke da gripe tak i sauen
og dra den opp? Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å
gjøre godt på sabbaten.»J6
190