Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
folk til å betrakte Gud som en tyrann, og til å tenke at det å holde sabbaten slik som han
ønsket det, gjorde menneskene hardhjertet og grusomme. Kristus ville fjerne disse
misoppfatninger. Selv om rabbinerne voktet på ham med et nådeløst fiendskap, lot han det
ikke engang se ut som om han rettet seg etter deres krav, men fortsatte som før å helligholde
sabbaten i samsvar med Guds lov.
Da Jesus og disiplene en sabbatsdag vendte tilbake fra det stedet hvor de hadde vært for å
tilbe Gud, gikk de gjennom en åker med modent korn. Jesus hadde fortsatt sitt arbeid til det
ble nokså sent, og da de gikk gjennom åkeren, begynte disiplene å plukke aks og spise
kjernene etter at de hadde gnidd dem ut mellom hendene. På en hvilken som helst annen dag
ville dette ikke ha vakt noen oppmerksomhet, for enhver som gikk gjennom en kornåker, en
frukthage eller en vingård, kunne fritt plukke og spise det han ville. 11 Men å gjøre dette på
en sabbat ble betraktet som en vanhellig handling. Ikke bare var det å plukke aks en form for
innhøstning, men å gni kornet i hendene var en måte å treske det på. Rabbinerne mente at
det her var tale om en dobbelt overtredelse.
Spionene klaget øyeblikkelig til Jesus og sa: «Se der! Disiplene dine gjør noe som ikke er
tillatt å gjøre på sabbaten!” 2 Da Jesus ved Betesda ble beskyldt for å overtre sabbaten,
forsvarte han seg ved å hevde sitt sønneforhold til Gud, og erklære at han arbeidet i
overensstemmelse med sin Far. Nå som disiplene blir angrepet, minner han sine anklagere
om tilfeller i Det gamle testamente der handlinger ble utført på sabbaten av mennesker som
var i Guds tjeneste.
De jødiske lov lærere var stolte av sitt kjennskap til de hellige skrifter. I Jesu svar lå det
en underforstått irettesettelse for deres uvitenhet om disse. Han sa: «Har dere ikke lest hva
David gjorde, da både han og de som var med ham, ble sultne? Han gikk inn i Guds hus og
spiste skuebrødene som verken han eller folkene hans hadde lov til å spise, men bare
prestene.» Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for
sabbatens skyld.» «Eller har dere ikke lest i loven at prestene hver sabbat krenker sabbaten i
templet, og likevel er uten skyld? Og det sier jeg dere: Her er det som er større enn templet.»
«For Menneskesønnen er herre over sabbaten.” 3
Hvis det var rett av David å stille sulten ved å spise av det brødet som var beregnet til
hellig bruk, var det også rett av disiplene å stille sulten ved å plukke korn på sabbatsdagen.
Og videre: Prestene utførte mer arbeid i templet på sabbaten enn på de andre dagene. Å
utføre det samme arbeid i verdslig sammenheng ville ha vært synd. Men prestenes gjerning
var en tjeneste for Gud. De utførte seremonier som viste hen til Kristi gjenløsende kraft, og
det de gjorde, var i samsvar med sabbatens hensikt. Men nå var Kristus selv kommet. Når
disiplene gjorde Kristi gjerning, utførte de en tjeneste for Gud. Det som var nødvendig for å
fullføre denne gjerningen, var det riktig å gjøre på sabbatsdagen.
189