Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
for dem å bli betrodd himmelens levende sannhet. De mente at deres egen rettferdighet var
fullt ut tilstrekkelig, og de ønsket ikke at noe nytt skulle føres inn i deres religion. De mente
at Guds velvilje med mennesker bare gjaldt dem selv, og at de fortjente den på grunn av sine
gode gjerninger.
Den tro som er virksom ved kjærlighet og renser sjelen, hadde ingenting til felles med
fariseernes religion som bestod av seremonier og menneskebud. Å prøve å forene Jesu lære
med den etablerte religion ville være fåfengt. Guds levende sannhet ville i likhet med vin
som gjæret, sprenge de fariseiske tradisjoners gamle og revneferdige skinnsekker.
Fariseerne mente om seg selv at de var altfor kloke til å trenge undervisning, altfor
rettferdige til å trenge frelse, og altfor høyt æret til å behøve den ære som kommer fra
Kristus. Jesus vendte seg bort fra dem for å finne andre som ville ta imot himmelens
budskap - de ulærde fiskerne, tolleren på markedsplassen, kvinnen fra Samaria og vanlige
mennesker som lyttet til ham med glede. Der fant han nye skinnsekker til den nye vinen. De
som kan brukes i evangeliets gjerning, er de som med glede tar imot det lyset Gud sender
dem. De er hans medarbeidere som han benytter for å formidle kunnskap om sannheten.
Hans folk skal bli som nye skinnsekker som han vil fylle med den nye vinen.
Selv om Kristi lære ble sammenlignet med den nye vinen, var det ikke en ny lære, men
en ny åpenbaring av det som var blitt fremholdt fra begynnelsen. Men for fariseerne hadde
Guds sannhet mistet sin opprinnelige betydning og skjønnhet. For dem var Kristi lære ny på
nesten hvert eneste punkt. Den ble ikke gjenkjent og ikke anerkjent.
Jesus pekte på hvilken makt falsk lære har. Den ødelegger evnen til å verdsette sannheten
og ønsket om å eie den. Han sa: «Ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han vil
si at den gamle er best.» All den sannhet som verden har fått gjennom patriarkene og
profetene, strålte ut med ny skjønnhet i Kristi ord. Men de skriftlærde og fariseerne hadde
ikke noe ønske om å få den kostbare nye vinen. Før de kvittet seg med de gamle
overleveringer, vaner og skikker, hadde de ingen plass i sinn eller hjerte for Kristi
undervisning. De klamret seg til det døde formvesen og vendte seg bort fra den levende
sannhet og Guds kraft.
Det var dette som ble til fordervelse for jødene, og det vil bli til fordervelse for mange
mennesker i vår egen tid. Tusener begår den samme feil som fariseerne Kristus irettesatte
ved gjestebudet hos Matteus. Heller enn å gi opp en eller annen kjepphest som de holder fast
på, eller gi avkall på en eller annen mening som er blitt en avgud for dem, er det mange som
avviser den sannheten som kommer fra lysenes Far. De stoler på seg selv og sin egen
visdom og er ikke klar over sin åndelige armod. De gjør krav på å bli frelst på en eller annen
måte ved at de selv kan utføre noe vesentlig. Når de skjønner at det ikke går an å veve selvet
inn i frelsesverket, forkaster de den frelsen som er skaffet til veie.
185