Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap skulle de se opp til helligdommen der oppe hvor Jesus utførte tjeneste for dem. De skulle åpne sitt sinn for hans stedfortreder, Den Hellige Ånd, og fryde seg i lyset av hans nærvær. Men det ville komme dager med fristelser og prøver da de ville komme i konflikt med denne verdens herrer og med lederne i mørkets rike. Når Jesus ikke personlig var hos dem, og talsmannen syntes å bli borte, da ville det passe bedre for dem å faste. Fariseerne prøvde å opphøye seg selv ved sin strenge overholdelse av formaliteter. Samtidig var deres sinn fylt av misunnelse og strid. Skriften sier: «Når dere faster, blir det strid og trette, og i ondskap slår dere med neven. Dere faster ikke slik i dag at bønnen kan høres i det høye. Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje?” Den sanne faste er ikke bare en formsak. Guds ord beskriver den faste som Gud vil ha - «at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker», og at «du deler ditt brød med den som sulter, og metter den som lider nød».6 Her fremholdes nettopp ånden og karakteren i Kristi gjerning. Hele hans liv bestod i at han ofret seg selv for å kunne frelse verden. Enten han fastet i fristelsens ødemark eller han spiste sammen med tollerne ved gjestebudet hos Matteus, så gav han sitt liv for å frelse de fortapte. Det er ikke i ørkesløs sørging, ved å underkue kroppen eller ved mange offer at sann gudsfrykt kommer for dagen, men ved at vi overgir oss selv til villig tjeneste for Gud og mennesker. «Ny vin i nye skinnsekker» I sitt videre svar til Johannes’ disipler fortalte Jesus en lignelse og sa: «Ingen river et stykke av et nytt klesplagg for å lappe et gammelt. For da rives jo det nye klesplagget i stykker, og lappen fra det nye passer ikke på det gamle.» Overleveringer og overtro måtte ikke blandes inn i døperen Johannes’ budskap. Et forsøk på å blande fariseernes falske utsagn med den gudsfrykt Johannes hadde, ville bare utvide kløften mellom dem. Heller ikke kunne prinsippene i Kristi undervisning forenes med fariseernes formvesen. Kristus skulle ikke fylle igjen den kløften som var skapt ved Johannes’ undervisning. I stedet ville han gjøre skillet mellom det gamle og det nye enda tydeligere. Jesus klargjorde dette da han sa: «Ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt.» Skinnsekkene som ble brukt til å oppbevare den nye vinen i, ble etter hvert tørre og skjøre og kunne ikke lenger brukes. Med dette velkjente bildet illustrerte Jesus de jødiske ledernes tilstand. Prester, skriftlærde og rådsherrer var bundet i rutinemessige tradisjoner og seremonier. Hjertene deres var skrumpet inn slik som de inntørkede skinnsekkene han hadde sammenlignet dem med. Så lenge de var tilfreds med en lovmessig religion, var det umulig 184
Kristi Lidenskap for dem å bli betrodd himmelens levende sannhet. De mente at deres egen rettferdighet var fullt ut tilstrekkelig, og de ønsket ikke at noe nytt skulle føres inn i deres religion. De mente at Guds velvilje med mennesker bare gjaldt dem selv, og at de fortjente den på grunn av sine gode gjerninger. Den tro som er virksom ved kjærlighet og renser sjelen, hadde ingenting til felles med fariseernes religion som bestod av seremonier og menneskebud. Å prøve å forene Jesu lære med den etablerte religion ville være fåfengt. Guds levende sannhet ville i likhet med vin som gjæret, sprenge de fariseiske tradisjoners gamle og revneferdige skinnsekker. Fariseerne mente om seg selv at de var altfor kloke til å trenge undervisning, altfor rettferdige til å trenge frelse, og altfor høyt æret til å behøve den ære som kommer fra Kristus. Jesus vendte seg bort fra dem for å finne andre som ville ta imot himmelens budskap - de ulærde fiskerne, tolleren på markedsplassen, kvinnen fra Samaria og vanlige mennesker som lyttet til ham med glede. Der fant han nye skinnsekker til den nye vinen. De som kan brukes i evangeliets gjerning, er de som med glede tar imot det lyset Gud sender dem. De er hans medarbeidere som han benytter for å formidle kunnskap om sannheten. Hans folk skal bli som nye skinnsekker som han vil fylle med den nye vinen. Selv om Kristi lære ble sammenlignet med den nye vinen, var det ikke en ny lære, men en ny åpenbaring av det som var blitt fremholdt fra begynnelsen. Men for fariseerne hadde Guds sannhet mistet sin opprinnelige betydning og skjønnhet. For dem var Kristi lære ny på nesten hvert eneste punkt. Den ble ikke gjenkjent og ikke anerkjent. Jesus pekte på hvilken makt falsk lære har. Den ødelegger evnen til å verdsette sannheten og ønsket om å eie den. Han sa: «Ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han vil si at den gamle er best.» All den sannhet som verden har fått gjennom patriarkene og profetene, strålte ut med ny skjønnhet i Kristi ord. Men de skriftlærde og fariseerne hadde ikke noe ønske om å få den kostbare nye vinen. Før de kvittet seg med de gamle overleveringer, vaner og skikker, hadde de ingen plass i sinn eller hjerte for Kristi undervisning. De klamret seg til det døde formvesen og vendte seg bort fra den levende sannhet og Guds kraft. Det var dette som ble til fordervelse for jødene, og det vil bli til fordervelse for mange mennesker i vår egen tid. Tusener begår den samme feil som fariseerne Kristus irettesatte ved gjestebudet hos Matteus. Heller enn å gi opp en eller annen kjepphest som de holder fast på, eller gi avkall på en eller annen mening som er blitt en avgud for dem, er det mange som avviser den sannheten som kommer fra lysenes Far. De stoler på seg selv og sin egen visdom og er ikke klar over sin åndelige armod. De gjør krav på å bli frelst på en eller annen måte ved at de selv kan utføre noe vesentlig. Når de skjønner at det ikke går an å veve selvet inn i frelsesverket, forkaster de den frelsen som er skaffet til veie. 185
- Page 142 and 143: Kristi Lidenskap til Faderens vilje
- Page 144 and 145: Kristi Lidenskap ikke for dommen, m
- Page 146 and 147: Kristi Lidenskap Jesus visste at pr
- Page 148 and 149: Kristi Lidenskap likhet med profete
- Page 150 and 151: Kristi Lidenskap Messias som det ik
- Page 152 and 153: Kristi Lidenskap syndige menneskehe
- Page 154 and 155: Kristi Lidenskap Døperen Johannes
- Page 156 and 157: Kristi Lidenskap kan gi menneskene,
- Page 158 and 159: Kristi Lidenskap Begeistringen var
- Page 160 and 161: Kristi Lidenskap bli stående for M
- Page 162 and 163: Kristi Lidenskap Men da Jesus kunng
- Page 164 and 165: Kristi Lidenskap hester og vogner o
- Page 166 and 167: Kristi Lidenskap skjønte ikke at s
- Page 168 and 169: Kristi Lidenskap fangehull. Han had
- Page 170 and 171: Kristi Lidenskap han kunne lære op
- Page 172 and 173: Kristi Lidenskap Kapittel 26 - En d
- Page 174 and 175: Kristi Lidenskap det elskelige sinn
- Page 176 and 177: Kristi Lidenskap Slik vil det også
- Page 178 and 179: Kristi Lidenskap siste av de syke v
- Page 180 and 181: Kristi Lidenskap Kapittel 27 - Tilg
- Page 182 and 183: Kristi Lidenskap velsignelse for de
- Page 184 and 185: Kristi Lidenskap Da Jesus helbredet
- Page 186 and 187: Kristi Lidenskap Jesus så på dem
- Page 188 and 189: Kristi Lidenskap Kapittel 28 - Toll
- Page 190 and 191: Kristi Lidenskap barmhjertighet jeg
- Page 194 and 195: Kristi Lidenskap En lovreligion kan
- Page 196 and 197: Kristi Lidenskap frelserhånd.» «
- Page 198 and 199: Kristi Lidenskap Kristus ville lær
- Page 200 and 201: Kristi Lidenskap inn igjen i sannhe
- Page 202 and 203: Kristi Lidenskap Nå var tiden komm
- Page 204 and 205: Kristi Lidenskap Da Judas sluttet s
- Page 206 and 207: Kristi Lidenskap Til å være sine
- Page 208 and 209: Kristi Lidenskap en forsikring om a
- Page 210 and 211: Kristi Lidenskap De som ikke bevare
- Page 212 and 213: Kristi Lidenskap deres synder, og n
- Page 214 and 215: Kristi Lidenskap middel til å før
- Page 216 and 217: Kristi Lidenskap beklagelige uovere
- Page 218 and 219: Kristi Lidenskap så vakre at de ov
- Page 220 and 221: Kristi Lidenskap Kapittel 32 - Offi
- Page 222 and 223: Kristi Lidenskap Abraham og Isak og
- Page 224 and 225: Kristi Lidenskap Kapittel 33 - Jesu
- Page 226 and 227: Kristi Lidenskap Så føyde Jesus t
- Page 228 and 229: Kristi Lidenskap nedsettende ord vi
- Page 230 and 231: Kristi Lidenskap Kapittel 34 - Alle
- Page 232 and 233: Kristi Lidenskap I Kristi sinn var
- Page 234 and 235: Kristi Lidenskap Kapittel 35 - Makt
- Page 236 and 237: Kristi Lidenskap Likesom Jesus hvil
- Page 238 and 239: Kristi Lidenskap Denne åpenbaring
- Page 240 and 241: Kristi Lidenskap I alle livssituasj
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
skulle de se opp til helligdommen der oppe hvor Jesus utførte tjeneste for dem. De skulle<br />
åpne sitt sinn for hans stedfortreder, Den Hellige Ånd, og fryde seg i lyset av hans nærvær.<br />
Men det ville komme dager med fristelser og prøver da de ville komme i konflikt med denne<br />
verdens herrer og med lederne i mørkets rike. Når Jesus ikke personlig var hos dem, og<br />
talsmannen syntes å bli borte, da ville det passe bedre for dem å faste.<br />
Fariseerne prøvde å opphøye seg selv ved sin strenge overholdelse av formaliteter.<br />
Samtidig var deres sinn fylt av misunnelse og strid. Skriften sier: «Når dere faster, blir det<br />
strid og trette, og i ondskap slår dere med neven. Dere faster ikke slik i dag at bønnen kan<br />
høres i det høye. Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger<br />
med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en<br />
dag etter Herrens vilje?”<br />
Den sanne faste er ikke bare en formsak. Guds ord beskriver den faste som Gud vil ha -<br />
«at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte<br />
fri, ja, bryter hvert åk i stykker», og at «du deler ditt brød med den som sulter, og metter den<br />
som lider nød».6 Her fremholdes nettopp ånden og karakteren i <strong>Kristi</strong> gjerning. Hele hans<br />
liv bestod i at han ofret seg selv for å kunne frelse verden. Enten han fastet i fristelsens<br />
ødemark eller han spiste sammen med tollerne ved gjestebudet hos Matteus, så gav han sitt<br />
liv for å frelse de fortapte. Det er ikke i ørkesløs sørging, ved å underkue kroppen eller ved<br />
mange offer at sann gudsfrykt kommer for dagen, men ved at vi overgir oss selv til villig<br />
tjeneste for Gud og mennesker.<br />
«Ny vin i nye skinnsekker»<br />
I sitt videre svar til Johannes’ disipler fortalte Jesus en lignelse og sa: «Ingen river et<br />
stykke av et nytt klesplagg for å lappe et gammelt. For da rives jo det nye klesplagget i<br />
stykker, og lappen fra det nye passer ikke på det gamle.» Overleveringer og overtro måtte<br />
ikke blandes inn i døperen Johannes’ budskap. Et forsøk på å blande fariseernes falske<br />
utsagn med den gudsfrykt Johannes hadde, ville bare utvide kløften mellom dem.<br />
Heller ikke kunne prinsippene i <strong>Kristi</strong> undervisning forenes med fariseernes formvesen.<br />
Kristus skulle ikke fylle igjen den kløften som var skapt ved Johannes’ undervisning. I<br />
stedet ville han gjøre skillet mellom det gamle og det nye enda tydeligere. Jesus klargjorde<br />
dette da han sa: «Ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge<br />
sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt.»<br />
Skinnsekkene som ble brukt til å oppbevare den nye vinen i, ble etter hvert tørre og<br />
skjøre og kunne ikke lenger brukes. Med dette velkjente bildet illustrerte Jesus de jødiske<br />
ledernes tilstand. Prester, skriftlærde og rådsherrer var bundet i rutinemessige tradisjoner og<br />
seremonier. Hjertene deres var skrumpet inn slik som de inntørkede skinnsekkene han hadde<br />
sammenlignet dem med. Så lenge de var tilfreds med en lovmessig religion, var det umulig<br />
184