Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
skulle de se opp til helligdommen der oppe hvor Jesus utførte tjeneste for dem. De skulle
åpne sitt sinn for hans stedfortreder, Den Hellige Ånd, og fryde seg i lyset av hans nærvær.
Men det ville komme dager med fristelser og prøver da de ville komme i konflikt med denne
verdens herrer og med lederne i mørkets rike. Når Jesus ikke personlig var hos dem, og
talsmannen syntes å bli borte, da ville det passe bedre for dem å faste.
Fariseerne prøvde å opphøye seg selv ved sin strenge overholdelse av formaliteter.
Samtidig var deres sinn fylt av misunnelse og strid. Skriften sier: «Når dere faster, blir det
strid og trette, og i ondskap slår dere med neven. Dere faster ikke slik i dag at bønnen kan
høres i det høye. Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger
med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en
dag etter Herrens vilje?”
Den sanne faste er ikke bare en formsak. Guds ord beskriver den faste som Gud vil ha -
«at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte
fri, ja, bryter hvert åk i stykker», og at «du deler ditt brød med den som sulter, og metter den
som lider nød».6 Her fremholdes nettopp ånden og karakteren i Kristi gjerning. Hele hans
liv bestod i at han ofret seg selv for å kunne frelse verden. Enten han fastet i fristelsens
ødemark eller han spiste sammen med tollerne ved gjestebudet hos Matteus, så gav han sitt
liv for å frelse de fortapte. Det er ikke i ørkesløs sørging, ved å underkue kroppen eller ved
mange offer at sann gudsfrykt kommer for dagen, men ved at vi overgir oss selv til villig
tjeneste for Gud og mennesker.
«Ny vin i nye skinnsekker»
I sitt videre svar til Johannes’ disipler fortalte Jesus en lignelse og sa: «Ingen river et
stykke av et nytt klesplagg for å lappe et gammelt. For da rives jo det nye klesplagget i
stykker, og lappen fra det nye passer ikke på det gamle.» Overleveringer og overtro måtte
ikke blandes inn i døperen Johannes’ budskap. Et forsøk på å blande fariseernes falske
utsagn med den gudsfrykt Johannes hadde, ville bare utvide kløften mellom dem.
Heller ikke kunne prinsippene i Kristi undervisning forenes med fariseernes formvesen.
Kristus skulle ikke fylle igjen den kløften som var skapt ved Johannes’ undervisning. I
stedet ville han gjøre skillet mellom det gamle og det nye enda tydeligere. Jesus klargjorde
dette da han sa: «Ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge
sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt.»
Skinnsekkene som ble brukt til å oppbevare den nye vinen i, ble etter hvert tørre og
skjøre og kunne ikke lenger brukes. Med dette velkjente bildet illustrerte Jesus de jødiske
ledernes tilstand. Prester, skriftlærde og rådsherrer var bundet i rutinemessige tradisjoner og
seremonier. Hjertene deres var skrumpet inn slik som de inntørkede skinnsekkene han hadde
sammenlignet dem med. Så lenge de var tilfreds med en lovmessig religion, var det umulig
184