Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Disiplene til Johannes hadde ikke noen klar forståelse av Kristi gjerning. De tenkte at det
kanskje kunne være noe sant i fariseernes anklager. Selv overholdt de mange av reglene som
rabbinerne hadde foreskrevet, og håpet tilmed å bli rettferdiggjort ved lovgjerninger. Jødene
praktiserte faste som en fortjenstfull handling, og de strengeste blant dem fastet to dager i
uken. Fariseerne og også Johannes’ disipler fastet da de kom til Jesus og sa: «Både vi og
fariseerne faster, hvorfor faster da ikke dine disipler?»
Jesus svarte dem på en meget vennlig måte. Han forsøkte ikke å korrigere deres feilaktige
oppfatning av fasten, men prøvde bare å rettlede dem når det gjaldt hans egen virksomhet.
Det gjorde han ved å benytte det samme bilde som Johannes selv hadde gjort bruk av da han
vitnet om Jesus. Johannes hadde sagt: «Den som har bruden, han er brudgom. Men
brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg over å høre brudgommens
stemme. Denne glede er nå blitt min, helt og fullt.” Johannes’ disipler kunne ikke unngå å
minnes disse ordene av sin lærer, da Jesus sa: «Kan bryllupsgjestene faste mens
brudgommen er hos dem?»
Himmelens fyrste var hos sitt folk. Verden hadde fått del i Guds største gave. La de
fattige glede seg, for Kristus er kommet for å gjøre dem til arvinger av sitt rike! La de rike
glede seg, for han vil lære dem hvordan de kan sikre seg evige rikdommer! De uvitende kan
også glede seg, for han vil gjøre dem vise til frelse. Dere som er lærde, gled dere, for han vil
åpenbare dypere hemmeligheter enn dere noen gang har fattet. Sannheter som har vært
skjult fra verdens grunnvoll ble lagt, vil bli åpenbart for menneskene gjennom Kristi
misjon.
Døperen Johannes hadde frydet seg over å få se Jesus. Hvilken anledning til jubel hadde
så ikke disiplene som kunne være sammen med himmelens konge og snakke med ham!
Dette var ikke tiden for dem til å sørge og faste. Med et åpent sinn måtte de ta imot hans
herlighets lys, så de kunne la lyset skinne for dem som satt i mørke og døds skygge.
Det var et strålende bilde Kristi ord hadde rullet opp. Men over det lå en tung skygge som
bare han kunne se. Derfor sa han: «Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra
dem, og da skal de faste.» Når disiplene så sin Herre forrådet og korsfestet, ville de sørge og
faste. I sine siste ord til dem på salen i Jerusalem sa han: «Om en liten stund ser dere meg
ikke, og om en liten stund igjen skal dere se meg. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal
gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet
til glede.”
Når han stod opp fra graven, ville deres sorg bli vendt til glede. Etter sin himmelfart ville
han ikke være personlig til stede, men gjennom talsmannen ville han fremdeles være hos
dem. Derfor skulle de ikke tilbringe tiden med å sørge. Nettopp dette var det Satan ville.
Han ønsket at de skulle gi verden inntrykk av at de var blitt bedratt og skuffet. Men i tro
183