Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
lett som om den skulle vært en fjær. Folk vek til side for å gi ham plass. De stirret på ham
med ærefrykt mens de hvisket stille til hverandre: «I dag har vi sett det utrolige!»
Fariseerne var stumme av forbauselse og overveldet av sitt nederlag. De innså at det ikke
var noen mulighet for dem til å hisse opp folkemengden. Den undergjerning som var blitt
utført for en mann de hadde overgitt til Guds vrede, hadde gjort et slikt inntrykk på folket at
de i øyeblikket glemte rabbinerne. De så at Kristus eide en kraft som de mente at Gud alene
hadde. Likevel sto hans rolige verdighet i påfallende motsetning til deres eget hovmod, og
de ble forlegne og skamfulle. De innså at et høyere vesen var til stede, selv om de nektet å
innrømme det. Jo sterkere beviser de fikk for at Jesus hadde makt på jorden til å tilgi synd,
desto fastere forskanset de seg i vantro. De drog bort fra Peters hjem hvor de hadde sett den
lamme mannen bli helbredet ved Jesu ord, og prøvde å legge nye planer for å bringe Guds
Sønn til taushet.
Uansett hvor ondartet legemlige sykdommer kunne være, og hvor inngrodde de enn var,
så ble mennesker helbredet ved Kristi kraft. Men sjelens sykdom hadde et sterkere grep på
dem som lukket øynene for lyset. Spedalskhet og lammelse var ikke så fryktelig som
religiøs forblindelse og vantro.
I hjemmet til den lamme som var blitt helbredet, ble det stor fryd da han kom tilbake.
Med letthet bar han den båren han hadde ligget på da han ble ført til Jesus. Familien samlet
seg omkring ham, gråt av glede og torde nesten ikke tro sine egne øyne, for han stod foran
dem i manndommens fulle kraft. Armene, som hadde vært livløse, lystret momentant.
Huden, som hadde vært innskrumpet og blygrå, var nå frisk og rødlett, og han gikk med
faste, lette skritt. Glede og håp stod skrevet i hvert trekk i ansiktet hans, og en ubeskrivelig
renhet og fred var kommet i stedet for merkene etter synd og lidelse. Glad takksigelse steg
opp fra dette hjemmet, og Gud ble herliggjort gjennom sin Sønn som hadde gitt håpet
tilbake til den som ikke hadde noe håp, og styrke til ham som var hardt rammet. Denne
mannen og hans familie var rede til å ofre livet for Jesus. Ingen tvil formørket deres tro, og
ingen vantro skjemte deres troskap mot ham som hadde brakt lys inn i deres formørkede
hjem. Matt 8,2-4; 9,1-8.32-34; Mark l, 40-45; 2,1-12; Luk 5,12-28
179