Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Da Jesus helbredet den lamme mannen i Kapernaum, fremholdt han den samme sannhet.
Han utførte miraklet for å åpenbare sin makt til å tilgi synd. Helbredelsen av den lamme
mannen, belyser også andre dyrebare sannheter. Den er full av håp og oppmuntring. Ut fra
sammenhengen den hadde med de spissfindige fariseerne, rommer den også en advarsel.
Som tilfellet var med den spedalske, hadde også den lamme mannen mistet alt håp om å
bli helbredet. Hans sykdom var følgen av et liv i synd, og samvittighetsnag gjorde hans
lidelser enda bitrere. Lang tid i forveien hadde han henvendt seg til fariseerne og legene, i
håp om å få lindring for sine åndelige lidelser og den fysiske smerten. Men de hadde ganske
kaldt erklært at han var uhelbredelig og overlatt ham til Guds vrede. Fariseerne betraktet
sykdom som et tegn på Guds mishag, og holdt seg derfor borte fra de syke og trengende.
Likevel var det ofte slik at nettopp disse som roste seg av å være hellige, var mer skyldige
enn dem som var plaget og som de fordømte.
Den lamme mannen var fullstendig hjelpeløs. Da han ikke hadde mulighet til hjelp fra
noen kant, gav han seg over i fortvilelse. Så fikk han høre om Jesu underfulle gjerninger.
Han fikk vite at andre som var like syndige og hjelpeløse som han selv, var blitt helbredet.
Til og med spedalske var blitt friske. Vennene hans som fortalte alt dette, oppmuntret ham
til å tro at også han kanskje kunne bli helbredet hvis han ble båret bort til Jesus. Men håpet
svant når han tenkte på hvordan han hadde fått sykdommen. Han fryktet for at denne edle og
rene legen ikke ville tåle ham i nærheten av seg.
Likevel var det ikke så mye helbredelse for kroppen han lengtet etter. Det viktigste for
ham var å bli kvitt syndebyrden. Hvis han kunne møte Jesus og få forsikring om tilgivelse
og fred med Gud, ville han være tilfreds med å leve eller dø etter Herrens vilje.
Den døende mannens ønske var: Å, om jeg bare kunne komme i nærheten av ham! Det
var ingen tid å miste. Kroppen holdt på å visne bort, og det var tegn til at den var i ferd med
å gå til grunne. Inntrengende bad han sine venner om å bære ham på sengen bort til Jesus.
Det gjorde de med glede. Men folkemengden hadde samlet seg tettpakket i og omkring
huset hvor Jesus var, så det var umulig for den syke mannen og vennene hans å komme bort
til ham, eller bare innenfor hørevidde.
Jesus holdt nettopp på med å undervise i Peters hus. Som vanlig satt disiplene tett inntil
ham. Det var også «noen fariseere og lovlærere til stede; de var kommet fra alle landsbyene
i Galilea, fra Judea og Jerusalem». De var kommet for å spionere og prøve å finne noe å
anklage Jesus for. I tillegg til disse offentlige personene samlet det seg en blandet
folkemengde, både de ivrige, de ærbødige, de nysgjerrige og de vantro. Forskjellige
nasjonaliteter og alle lag av folket var representert. «Jesus hadde Herrens kraft så han kunne
helbrede.» Livets Ånd hvilte over forsamlingen, men fariseerne og lovlærerne merket den
176