Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
De samme prestene som dømte den spedalske til forvisning, erklærte nå at han var frisk.
Denne avgjørelsen som ble kunngjort og registrert, var et stadig vitnesbyrd om Kristus.
Mannen som var blitt helbredet, ble på ny innlemmet i samfunnet på grunnlag av prestenes
egen forsikring om at det ikke fantes spor igjen av sykdommen. Han var selv et levende
vitne om sin velgjører. Med glede brakte han sitt offer og lovpriste Jesu navn.
Prestene var overbevist om Jesu guddoms makt. De fikk anledning til å kjenne sannheten
og nyte godt av lyset. Hvis de forkastet det, ville det bli borte for alltid. Men mange
forkastet lyset. Likevel var det ikke gitt forgjeves. Mange ble påvirket uten at det foreløpig
kom til uttrykk. Så lenge Jesus levde, syntes hans misjon å vinne liten gjenklang hos
prestene og lærerne. Men etter hans himmelfart viste det seg at «en mengde prester ble
lydige mot troen». 2
Syndens spedalskhet
Kristi gjerning da han helbredet den spedalske for den fryktelige sykdommen, er et bilde
på hans gjerning når han renser sjelen for synd. Mannen som kom til Jesus, var «full av
spedalskhet». Hele kroppen var infisert. Disiplene prøvde å hindre Jesus i å røre ved ham,
for den som rørte ved en spedalsk, ble selv uren. Men Jesus ble ikke smittet ved å legge
hånden sin på den spedalske. Hans berøring gav livgivende kraft. Spedalskheten ble fjernet.
Slik er det også med syndens spedalskhet. Den har dype røtter, er dødsens farlig og
umulig å rense bort ved menneskelig makt. «Hvert hode er sykt og hvert hjerte svakt. Fra fot
til hode er ingen ting helt, bare flenger og skrammer og åpne sår.” Men Jesus, som kom for
å bo her som menneske, ble ikke smittet. Hans nærvær har en legende virkning på synderen.
Hver den som kaster seg ned for hans føtter og sier: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg
ren!» skal få høre svaret: «Jeg vil, bli ren!»
I noen tilfeller reagerte ikke Jesus straks på ønsket om å bli helbredet. Men i samme
øyeblikk som den spedalske bad om hjelp, fikk han den. Når vi ber om jordiske goder, kan
det dra ut med svaret, eller Gud kan gi oss noe annet enn det vi ber om. Men slik er det ikke
når vi ber om frigjørelse fra syndens makt. Han vil gjerne rense oss for synd, gjøre oss til
sine barn og sette oss i stand til å leve et hellig liv. Kristus «gav seg selv i døden for våre
synders skyld, for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter Gud vår Fars vilje». «Og
denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans
vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har
bedt ham om.» «Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han
tilgir oss syndene og renser oss for all urett.”
Den «uhelbredelige» ble frisk.
175