Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
velsignelse for dem selv og andre, og ved at Jesus samlet dem omkring seg, ville han gi
anledning til å klage over at han brøt de strenge bestemmelser i ritualloven. Dette ville
hindre hans gjerning med å forkynne evangeliet.
Kristi advarsel viste seg å være berettiget. En mengde mennesker hadde vært vitne til at
den spedalske ble helbredet, og de var ivrige etter å få vite hva prestene hadde bestemt. Da
mannen kom tilbake til sine venner, ble det stort røre. På tross av Jesu advarsel gjorde han
ingen videre anstrengelser for å skjule at han var blitt helbredet. Riktignok ville det vært
umulig å holde det skjult, men den spedalske kunngjorde det vidt og bredt. Han tenkte seg at
det bare var Jesu beskjedenhet som var grunnen til at han påla ham dette. Derfor drog han
omkring og fortalte om den store helbrederens makt. Han forstod ikke at hver gang slike
kraftige gjerninger ble utført, ville prestene og de eldste bli mer bestemt på å rydde Jesus av
veien.
Mannen som var blitt frisk, følte at helsens gave var meget kostelig. Han frydet seg over
å eie manndommens kraft, og over å være gjenforent med sin familie og med vennekretsen.
Han følte det som umulig ikke å kunne ære den legen som hadde gjort ham frisk. Men når
han kunngjorde saken på denne måten, førte det til at Jesu gjerning ble hindret. Det fikk folk
til å samles omkring ham i slike mengder at han for en tid ble tvunget til å innstille sin
virksomhet.
Alt det Jesus gjorde, hadde et vidtrekkende formål. Det innbefattet mer enn bare det som
kom til syne i selve handlingen. Slik også i tilfellet med den spedalske. Jesus hjalp alle som
kom til ham, men han hadde også en inderlig lengsel etter å velsigne dem som ikke kom.
Mens han trakk til seg tollere, hedninger og samaritanere, ønsket han også å kunne nå
prestene og lærerne som var lukket inne i sin fordom og sin tradisjon. Han lot ikke noe
middel være uprøvd, om de kanskje kunne nås ved det. Ved å sende den spedalske som var
blitt helbredet, til prestene, gav han dem et vitnesbyrd som var ment å dempe deres
fordommer.
Fariseerne hadde påstått at Kristi lære var i strid med den loven Gud hadde gitt gjennom
Moses. Men hans påbud til den spedalske som var blitt frisk,om å komme frem med et offer
i samsvar med loven, motbeviste denne påstanden. Det var et tilstrekkelig vitnesbyrd for alle
som ville la seg overbevise. Lederne i Jerusalem hadde sendt ut spioner for å finne et eller
annet påskudd for å ta livet av Jesus. Han svarte med å gi dem et bevis på sin kjærlighet til
menneskene, sin aktelse for loven og sin makt til å frelse fra synd og død. Han sa derfor om
dem: «De gjengjelder godt med ondt og gir hat igjen for min. kjærlighet.» Han som på
fjellet gav dette påbud: «Elsk deres fiender!» var selv et forbilde på dette prinsippet ved ikke
å gjengjelde «ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord», men «tvert imot velsigne». 1
174