Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
det elskelige sinnelaget og fremfor alt den kjærlighet som kom til uttrykk i blikk og tonefall,
virket tiltrekkende på alle som ikke var forherdet i vantro. Hadde det ikke vært for den
mildhet og medfølelse som preget hvert eneste ord og blikk, ville han ikke ha trukket så
store tilhørerskarer til seg som han gjorde. De nedtrykte som kom til ham, følte at han
knyttet sine interesser til deres. Han var som en trofast og kjærlig venn, og de ønsket å få
vite mer om det han lærte. Himmelen kom så nær. De lengtet etter å være i nærheten av
ham, slik at han kunne trøste dem og være hos dem bestandig.
Med dyp interesse gav Jesus akt på de skiftende ansiktsuttrykk hos sine tilhørere. De
ansiktene som uttrykte interesse og velvilje, gledet ham. Når sannhetens piler trengte inn i
sjelen og brøt igjennom selviskhetens stengsel og fremkalte anger og til sist takknemlighet,
gjorde det ham glad. Når blikket hans gled ut over folkemengden, og han oppdaget
mennesker som han hadde sett før, lyste ansiktet hans av glede, og han så i dem lovende
borgere i sitt rike. Når sannheten som han fremholdt så klart, rørte ved en eller annen kjær
avgud, la han merke til ansiktstrekk som ble forandret. Han så det kalde, avvisende blikket
som fortalte at lyset ikke ble godt mottatt. Når han så mennesker som avslo fredens
budskap, skar det ham dypt i hjertet.
En demonbesatt blir fri
I synagogen talte Jesus om det riket han var kommet for å opprette, og om sin misjon når
det gjaldt å sette Satans fanger fri. Plutselig ble han avbrutt av et redselsskrik. En sinnssyk
mann kom farende frem fra folkemengden og ropte: «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra
Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!»
Alt var nå bråk og forvirring. Folks oppmerksomhet ble ledet bort fra Kristus, og ingen
gav akt på det han sa. Nettopp derfor var det at Satan førte sitt offer til synagogen. Men
Jesus truet demonen og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Den onde ånden rev mannen over
ende midt iblant dem og for ut av ham, men uten at han ble skadet. 4
Satan hadde formørket denne ulykkelige mannens sinn. Men da han var i Jesu nærhet,
trengte en lysstråle gjennom mørket. Han ble vekket opp til å lengte etter frihet fra Satans
herredømme, men demonen stod imot Kristi makt. Da mannen forsøkte å henvende seg til
Jesus om hjelp, la den onde ånden ord i munnen hans, og han ropte i angst og frykt. Den
besatte mannen hadde en delvis forståelse av at han var i nærheten av en som kunne gjøre
ham fri. Men da han forsøkte å komme innenfor rekkevidden av denne mannen, var det en
annens vilje som holdt ham igjen, og en annens ord kom til uttrykk gjennom ham. Kampen
mellom Satans makt og hans eget ønske om frihet var fryktelig.
Han som hadde vunnet over Satan i fristelsens ødemark, stod igjen ansikt til ansikt med
sin fiende. Demonen gjorde bruk av all sin makt for å beholde herredømmet over sitt offer.
Å vike tilbake her ville være å la Jesus seire. Det så ut som om den forpinte mannen måtte
166