Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Å kjenne Gud er å elske ham. Hans egenskaper måtte fremstilles som en motsetning til
Satans egenskaper. Bare et eneste vesen i hele universet kunne gjøre dette. Bare han som
kjente høyden og dybden av Guds kjærlighet, kunne gjøre den kjent. «Rettferds sol» måtte
renne over den mørke verden «med legedom under sine vinger».5
Planen om å gjenløse oss var ikke en etterpå-tanke, en plan som ble utarbeidet etter
Adams fall. Den var en åpenbaring av «den hemmelighet som har vært holdt skjult fra evige
tiden». Den var en utfoldelse av de prinsipper som fra evighet av var grunnvollen før Guds
styresett. Fra begynnelsen av visste Gud og Kristus om Satans frafall og om menneskets fall
på grunn av den ondes villedende makt. Gud hadde ikke bestemt at synden skulle eksistere,
men han forutså at den ville komme, og traff forholdsregler for å møte denne fryktelige
ulykken. Så høyt elsket han verden, at han gjorde en pakt om å gi sin enbårne Sønn, «for at
hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».6
Lucifer hadde kunngjort: «Høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone .... Jeg vil ... gjøre
meg lik Den Høyeste.» Men. om Kristus sies det: «Han var i Guds skikkelse, men så det
ikke som røvet gods å være Gud lik. Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners
skikkelse og ble mennesker lik.» Dette var et frivillig offer. Jesus kunne fortsatt ha vært ved
Faderens side. Han kunne ha beholdt himmelens herlighet og englenes hyllest. Men han
valgte å gi septeret tilbake til Faderen og forlate himmelen for å bringe lys til dem som var i
mørke, og liv til dem som var i ferd med å omkomme.
Da Jesus kom til denne verden for nesten to tusen år siden, hørtes et gåtefullt utsagn fra
himmelen, fra Guds trone: «Slaktoffer og gave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i
stand til meg .... Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om
meg.” Slik blir fullbyrdelsen av den planen som hadde vært skjult fra evige tider, kunngjort.
Kristus var i ferd med å besøke vår verden og bli menneske. Han sier: «Et legeme gjorde du
i stand til meg.» Hvis han hadde kommet i den herlighet han hadde hos Faderen før verden
var til, kunne vi ikke ha tålt lyset av hans nærhet. Men for at vi skulle kunne se hans
herlighet uten å dø, ble den tilslørt. Hans guddommelighet ble kledd i menneskelighet - den
usynlige herlighet i en synlig menneskeskikkelse.
Denne store hensikt var blitt fremstilt i symboler og forbilder. I den brennende busken
hvor Kristus viste seg for Moses, åpenbarte Gud seg. Symbolet som ble valgt til å fremstille
Guddommen, var en uanselig busk som tilsynelatende ikke hadde noe tiltrekkende ved seg.
Men den evige Gud var i denne busken. Den store og barmhjertige Gud skjulte sin herlighet
i et høyst uanselig forbilde slik at Moses kunne se den og leve. På lignende måte meddelte
Gud seg til Israel i skystøtten om dagen og ildstøtten om natten for å åpenbare sin vilje for
menneskene og gi dem sin nåde. Guds herlighet var skjult og hans storhet tilslørt så dødelige
mennesker med sitt svake syn kunne tåle å se den.
9