Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 25 - Mesteren kaller disipler
Dagen holdt på å gry over Gennesaretsjøen. Disiplene som var trette etter nattens
resultatløse slit, var enda i fiskebåtene sine ute på sjøen. Jesus var kommet for å ha en stille
stund ved sjøbredden. I den tidlige morgentimen håpet han å kunne få hvile litt borte fra
folkemengden som fulgte ham dag etter dag. Men snart begynte folk igjen å samle seg
omkring ham. I Mengden vokste hurtig og trengte på fra alle sider. I mellomtiden var
disiplene kommet inn til land. For å unngå trengselen gikk Jesus opp i båten til Peter og bad
ham legge litt ut fra land. Her kunne alle se og høre Jesus bedre, og fra båten underviste han
folkemengden på stranden.
Hvilket syn dette må ha vært for englene! Han som var deres store leder, satt i båten til en
fisker mens den gynget sakte mellom bølgene. Herfra forkynte han det glade budskap om
frelse til folkemengden som trengte seg helt ned til sjøbredden. Han som var høylovet i
himmelen, talte om sitt rikes storhet til vanlige mennesker der ute i det fri. Likevel kunne
han ikke ha funnet et mer passende sted. Sjøen, fjellene, de vidstrakte markene og sollyset
som strømmet ut over jorden - alt dette var med til å gjøre undervisningen levende og prege
den i tilhørernes sinn. Og ikke noe av Kristi undervisning ble uten frukt. Alt han sa, nådde et
eller annet menneske som et ord til evig liv.
Hele tiden sluttet flere seg til folkemengden inne på land. Der var gamle menn som
støttet seg til staven, og hardføre bønder fra fjellene. Fiskere kom fra sitt strev ute på sjøen.
Der var kjøpmenn og rabbinere, rike og lærde, gamle og unge. De kom med sine syke
venner og trengte seg frem for å høre den guddommelige lærer. Slike hendelser var det
profetene hadde sett da de skrev: «Du Sebulons land og Naftalis land, som ligger langsmed
sjøen, og landet øst for Jordan, du hedningenes Galilea: Det folk som satt i mørke, har sett et
stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp.”
Foruten mengden på stranden ved Gennesaretsjøen hadde Jesus også andre tilhørere i
tanke mens han talte. Idet han skuet ned gjennom tidsaldrene, så han sine trofaste tjenere i
fengsler og foran domstoler. Han så dem i fristelse, ensomhet og trengsel. Hvert tilfelle av
glede, strid og motgang lå åpent for ham. Det han talte til dem som var samlet omkring ham,
gjaldt også disse andre. Det var nettopp ord som for dem ville være et budskap med håp
under prøvelser, ord med trøst i sorg og med lys fra himmelen for dem som var i mørke.
Gjennom Den Hellige Ånd ville den stemmen som talte til dem fra fiskebåten på
Gennesaretsjøen, fortsette å tale til mennesker så lenge tiden varer.
Peters fiskefangst
Da Jesus holdt opp med å tale, snudde han seg mot Peter og bad ham legge ut på sjøen og
kaste noten til fangst. Men Peter var motløs. Hele natten hadde han ikke fått noe. Gjennom
de ensomme timene hadde han tenkt på døperen Johannes som vansmektet alene i et
159