Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
undere blant dem. Bare noen få var mottagelige for hans velsignelse. Motvillig drog han
bort, og vendte aldri mer tilbake.
Etter at vantroen først hadde fått plass, fortsatte den å beherske menneskene i Nasaret. På
samme måten behersket den Det høye råd og hele nasjonen. Denne første avvisning av Den
Hellige Ånds kraft som ble åpenbart, var begynnelsen til slutten for prestene og folket. For å
bevise at deres første motstand var riktig, fortsatte de siden med sin smålige kritikk av det
Jesus sa. Deres forkastelse av Ånden nådde sitt høydepunkt på Golgata, ved ødeleggelsen av
byen deres, og ved at folket ble spredt for alle vinder.
Kristus lengtet etter å åpne sannhetens dyrebare skatter for Israel. Men deres åndelige
blindhet var så stor at det ikke var mulig å få dem til å forstå de sannheter som hadde med
hans rike å gjøre. De holdt fast ved sitt trossystem og sine unyttige seremonier mens
sannheten fra himmelen ventet på at de skulle ta imot den. De brukte pengene på det som
var verdiløst, mens livets brød var innenfor rekkevidde. Hvorfor søkte de ikke flittig i Guds
ord for å få vite om de tok feil? Det gamle testamente påviste enhver detalj i Kristi
tjenestegjerning. Gang på gang siterte han fra profetene og kunngjorde: «I dag er dette
skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»
Hvis de oppriktig hadde gransket Den hellige skrift og prøvd sine teorier med Guds ord,
ville det ikke ha vært nødvendig for Jesus å gråte over deres ubotferdighet. Han hadde ikke
behøvd å uttale: «Huset deres blir forlatt.” De kunne hatt kjennskap til bevisene for at han
var Messias, og den ulykken som la deres stolte by i ruiner, kunne vært avverget. Men
jødene var blitt sneversynte på grunn av sin meningsløse religiøse fanatisme. Kristi
undervisning åpenbarte deres karaktermangler og krevde omvendelse. Hvis de tok imot hans
undervisning, måtte de forandre sine skikker og sedvaner og gi slipp på sine kjæreste
forhåpninger. For å vinne ære hos Gud måtte de gi avkall på menneskers ære. Hvis de rettet
seg etter denne nye rabbiner, måtte de handle på tvers av samtidens store tenkere og lærere.
Sannheten var upopulær på Kristi tid. Den er også upopulær i våre dager. Den har vært
upopulær helt siden Satan første gang fikk menneskene til å nære uvilje mot den ved å
fremholde fabler som førte til selvopphøyelse. Møter vi ikke også i dag teorier og
læresetninger som ikke har noe grunnlag i Guds ord? Menneskene klynger seg like fast til
dem som jødene gjorde til sine tradisjoner.
De jødiske lederne var preget av åndelig hovmod. Deres ønske om selvforherligelse kom
for dagen endog mens de tilbad i Guds hus. De ville gjerne ha de øverste plassene i
synagogen. Det var viktig at folk hilste på dem på torgene, og de nøt å bli titulert. Etter hvert
som virkelig gudsfrykt avtok, ble de mer opptatt av sine vedtekter og seremonier.
Fordi deres forståelse var blitt formørket av egoistisk fordom, kunne de ikke få kraften i
Kristi overbevisende uttalelser til å stemme overens med hans ydmyke livsholdning. De
157