Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
hester og vogner og en stor mengde av hans væpnede menn, så Elisja at fjellskråningene
omkring var fulle av Herrens hærskarer - hester og ildvogner som omringet Herrens tjener.
Slik har engler gjennom alle tider vært nær Kristi trofaste etterfølgere. Ondskapens
veldige hær fylker seg mot alle som ønsker å vinne seier. Men Kristus vil at vi skal vende
oppmerksomheten mot de usynlige ting, til de himmelske hærskarer som slår leir omkring
alle som elsker Gud, for å utfri dem. Så lenge vi er her, vil vi aldri få vite hvilke synlige og
usynlige farer vi er blitt bevart fra ved englenes mellomkomst. Først i evighetens lys får vi
se hvordan Gud har ledet alt til det beste. Da skal vi få kjennskap til hvordan hele den
himmelske familie interesserte seg for familien her nede, at utsendinger fra Guds trone
fulgte oss skritt for skritt fra dag til dag.
Da Jesus i synagogen leste fra profeten, stanset han like foran det siste som stod om
Messias’ gjerning. Etter å ha lest ordene: « ... og rope ut et nådens år fra Herren», unnlot han
å lese «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud». Dette var like sant som den første del
av profetien, selv om Jesus ikke nevnte det. Men dette utsagnet var noe som hans tilhørere
frydet seg over, og som de lengtet etter skulle oppfylles. De forkynte straffedommer over
hedningene, men forstod ikke at deres egen skyld var enda større enn andres. De hadde selv
det største behov for den barmhjertighet de var parat til å nekte andre. Denne dagen i
synagogen da Jesus stod iblant dem, var deres anledning til å ta imot kallet fra himmelen.
Han som «gjerne vil vise miskunn»,2 ville med glede ha frelst dem fra den ødeleggelsen
som deres egne synder kalte ned over dem.
Jesus kunne ikke oppgi dem uten å gi dem enda et kall til omvendelse. Mot slutten av sin
virksomhet i Galilea besøkte han igjen barndomsbyen. Etter at han var blitt forkastet der,
hadde ryktene om hans forkynnelse og mirakler nådd ut over hele landet. Ingen kunne nå
nekte for at han eide mer enn menneskelig makt. Folket i Nasaret visste at «han gikk
omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen».3 Rundt
dem var det hele landsbyer hvor det ikke hørtes et eneste lidelsens sukk i noe hjem, for han
hadde vært der og helbredet alle de syke. Den barmhjertighet som kom til syne i hver
handling i hans liv, vitnet om at han var salvet av Gud.
Da folk i Nasaret på ny lyttet til hans budskap, ble de igjen påvirket av Guds Ånd. Men
heller ikke denne gangen ville de erkjenne at denne mannen som hadde vokst opp blant
dem, var noe annet eller noe større enn de selv var. Fremdeles var de naget av det bitre
minnet om at samtidig som han hadde hevdet at han var den som var lovt, hadde han i
virkeligheten nektet dem en plass i Guds Israel, for han hadde vist dem at de var mindre
verdige til Guds gunst enn hedninger. Selv om de spurte: «Hvor har han denne visdommen
fra, og hvordan kan han gjøre slike mektige gjerninger?” ville de ikke ta imot ham som
Kristus, den som Gud hadde sendt. På grunn av deres vantro kunne han ikke gjøre mange
156